Hilsen fra Paulus

1

Paulus, apostel (ikke sendt av mennesker, og ikke gjennom et menneske, men gjennom Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppreiste ham fra de døde)

2

og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:

3

Nåde være med dere og fred fra Gud Faderen og vår Herre Jesus Kristus,

4

som ga seg selv for våre synder for at han skulle frigi oss fra denne onde tidsalder, etter Guds og Faderens vilje:

5

Ham tilkommer æren i all evighet. Amen.

Forundring over bortgang fra evangeliet

6

Jeg undrer meg over at dere så raskt faller bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde til et annet evangelium:

7

som ikke er noe annet; men det er noen som forstyrrer dere og prøver å forvrenge Kristi evangelium.

8

Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne for dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, må han være forbannet.

9

Som jeg allerede har sagt, nå sier jeg igjen: Hvis noen forkynner for dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, må han være forbannet.

10

Er jeg nå her for å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å bli likt av mennesker? For hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.

Evangeliets guddommelige opprinnelse

11

Men jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er av menneskelig opprinnelse.

12

For jeg mottok det ikke fra mennesker, heller ikke ble jeg undervist i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

Paulus' omvendelse og første tid som apostel

13

Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:

14

Og jeg vokste i jødedommen, mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, ved å være svært ivrig etter mine forfedres tradisjoner.

15

Men da Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,

16

ville åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkene; straks søkte jeg ikke råd fra kjøtt og blod:

17

Jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia; deretter kom jeg tilbake til Damaskus.

18

Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å lære å kjenne Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

19

Men jeg så ingen andre av apostlene, med unntak av Jakob, Herren bror.

20

Og det jeg skriver til dere, se, foran Gud, jeg taler sannelig ikke usant.

21

Så kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.

22

Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:

23

De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'

24

Og de priste Gud for meg.