Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok med meg Titus.

Jeg dro opp etter en åpenbaring, og jeg la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant folkene, spesielt for de betydningsfulle, for å unngå å ha løpt forgjeves.

Men heller ikke Titus, som var med meg, han som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.

Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å overvåke vår frihet i Kristus Jesus og gjøre oss til slaver,

Dem ga vi ikke noe etter for å bli underkastet, slik at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.

Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.

Men i stedet, da de så at jeg hadde fått tillit til evangeliet for de ubeskårne, slik som Peter hadde for de beskjærte.

(For han som hadde virket gjennom Peter til apostolat blant de beskjærte, virket også gjennom meg for nasjonene.)

Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.

Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.

Men da Peter kom til Antiokia, konfronterte jeg ham åpent, fordi han var åpenbart skyldig.

Før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med folkene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg for seg selv, redd for dem fra de beskjærte.

Og de andre jødene sluttet seg til ham i hykleriet, slik at selv Barnabas ble dratt inn i deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke vandret i sannhet i henhold til evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: "Om du, som er jøde, lever etter hedningenes skikk, og ikke jødisk, hvorfor tvinger da nasjonene til å bli jøder?"

Vi er nemlig jøder av natur, og ikke fra hedenske syndere.

Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi tror også på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort gjennom tro på ham, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.

Men om vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er vi også funnet å være syndere. Er da Kristus en synders tjener? Nei, langt ifra!

For hvis jeg gjenoppbygger det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.

For jeg er død ved loven, for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.

Jeg lever, men det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg; og det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer gjennom loven, da døde Kristus for ingenting.