Verse 1
Å, dere uforstandige galaterne, hvem har forhekset dere, så dere ikke lyder sannheten, som foran deres øyne ble forkynt om Jesus Kristus, som ble korsfestet midt blant dere?
Verse 2
Dette eneste vil jeg vite fra dere: Mottok dere Ånden ved lovgjerninger, eller ved å ha hørt om troen?
Verse 3
Er dere så uforstandige? Begynte dere i Ånden, vil dere nå fullføre det i kjødet?
Verse 4
Har dere lidt så mye forgjeves? Hvis det på noen måte var forgjeves.
Verse 5
Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, er det av lovgjerninger, eller av det å høre om troen?
Verse 6
Slik som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet.
Verse 7
Så vet dere altså at de som er av tro, de er Abrahams sønner.
Verse 8
Men Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene ved tro, og forutsa for Abraham at 'Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
Verse 9
Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
Verse 10
For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse; det står nemlig skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.'
Verse 11
At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart, for "Den rettferdige skal leve ved tro."
Verse 12
Men loven er ikke basert på tro; men slik er det: 'Den som handler etter disse tingene, skal leve ved dem.'
Verse 13
Kristus har frikjøpt oss fra lovens forbannelse, da han ble en forbannelse for oss; for det står skrevet: "Forbannet er enhver som henges på et tre."
Verse 14
For at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, og at vi gjennom tro skulle motta løftet om Ånden.
Verse 15
Brødre, slik jeg sier det i menneskelige termer: Når en avtale er bekreftet av et menneske, kan ingen oppheve den eller legge til noe til den.
Verse 16
Men til Abraham ble løftene gitt, og til hans etterkommere. Det står ikke: 'Og til etterkommerne,' som om det gjelder mange; men det står: 'Og til ditt etterkomme,' som er Kristus.
Verse 17
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Verse 18
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
Verse 19
Hva var da loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil det kom det lovede etterkommet; og den ble ordnet ved engler ved en mellommann.
Verse 20
Men mellommannen er ikke for én, men Gud er én.
Verse 21
Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Verse 22
Men Skriften har stengt alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
Verse 23
Før troen kom, var vi innesperret under loven, beskyttet inntil den kommende troen skulle åpenbares.
Verse 24
Så er loven vår veileder til Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro.
Verse 25
Når troen nå er kommet, er vi ikke lenger under oppdrageren.
Verse 26
For alle dere er Guds barn gjennom troen i Kristus Jesus.
Verse 27
For alle dere som er døpt i Kristus, har iført dere Kristus.
Verse 28
Det finnes ikke jøde eller greker, ikke slave eller fri, ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Verse 29
Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams etterkommere, og arvinger i henhold til løftet.