For lenge siden har Gud talt til fedrene våre på mange ulike måter gjennom profetene,

Men i de siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving av alt, ved hvem han også skapte verden.

Denne Sønnen er glansen av hans herlighet og uttrykket for hans vesen, og han opprettholder alt med sitt mektige ord. Etter at han hadde renset oss for våre synder, satte han seg ved den høyre hånd av Majestet i det høye.

Og han ble betraktelig større enn englene, et navn han har arvet som er mer ærverdig enn deres.

Til hvilken av englene har han noen gang sagt: "Du er min sønn, i dag har jeg født deg"? Og igjen: "Jeg vil være en far for ham, og han skal være min sønn"?

Når han igjen fører den førstefødte inn i skapelsen, sier han: "Og la alle Guds engler tilbe ham."

Og om englene sier han: "Han gjør sine engler til vindpust, og sine tjenere til flammer av ild."

Men om Sønnen sier han: "Din trone, Gud, varer i all evighet, og rettferdighetens septer er scepteret i ditt rike."

Du har elsket rettferdighet og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med glede mer enn dine medbrødre.

Og: "Du, Herre, har lagt jorden som grunnlag fra verdens grunnlag, og himmelens verk er dine hender:"

De skal forgå, men du forblir; og alle skal bli gamle som et klesplagg.

Og som en kappe skal du endre dem, og de skal bli forandret; men du forblir den samme, og dine år skal aldri ta slutt."

Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: "Sitt ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel?"

Er ikke de alle tjenestegjørende ånder, sendt ut for å tjene dem som skal arve frelsen?