Verse 1
Derfor må vi være enda mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal falle bort fra det.
Verse 2
For dersom ordet som ble talt gjennom englene ble sikkert, og enhver overtredelse og ulydighet fikk rettferdig straff,
Verse 3
hvordan skal vi da unnslippe, hvis vi forsømmer så stor en frelse? Denne frelsen ble først kunngjort av Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte den.
Verse 4
Gud vitnet også sammen med dem, ved tegn og under, ulike mirakler, og ved Den Hellige Ånds gaver, alt etter sin vilje.
Verse 5
For det var ikke englene som underla den kommende verden, om hvilken vi taler.
Verse 6
Men et sted er det skrevet: Hva er mennesket, at du husker ham? eller menneskets sønn, at du ser til ham?
Verse 7
Du gjorde ham en smule mindre enn englene; du kronet ham med ære og herlighet, og satte ham over verkene av dine hender.
Verse 8
Alt la du under hans føtter. For når du la alt under ham, etterlot du ikke noe som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt være underlagt ham.
Verse 9
Men vi ser Jesus, som er blitt gjort litt lavere enn englene, for å lide døden, kronet med ære; for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
Verse 10
For det var passende for Ham, som alt er skapt ved, og for hvem alt er skapt, å føre mange sønner til herlighet, gjennom lidelse.
Verse 11
For både den som helliger, og de som helliges, utgår fra samme kilde; derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre.
Verse 12
Han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg.
Verse 13
Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og igjen: Se, her er jeg og de barna som Gud har gitt meg.
Verse 14
Derfor, siden barna har del i kjøtt og blod, deltok også han i det samme; for at han skulle tilintetgjøre døden med sin død, det vil si djevelen;
Verse 15
og fri dem som av frykt for døden har vært i trelldom hele sitt liv.
Verse 16
For han tar ikke på seg forhold til englene, men han tar på seg Abrahams slekt.
Verse 17
Derfor måtte han likne i alt med sine brødre, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast yppersteprest mot Gud, for å sone folkets synder.
Verse 18
For fordi han selv har leidt og er blitt fristet, kan han hjelpe de som fristes.