La oss derfor frykte, så det ikke skjer at vi, som fortsatt har mulighet til å komme inn i hans hvile, blir etterlatt.

For vi har fått gode nyheter, akkurat som de fikk, men ordet de hørte var ikke nyttig for dem, fordi de ikke tok det imot med tro.

For vi som tror, skal komme inn i hvilen, slik som det er sagt: "Som jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile," selv om Guds verk var fullført fra verdens skapelse.

For det er sagt et sted om den syvende dagen: "Og Gud hvilte fra alle sine gjerninger på den sjuende dagen."

Og igjen sier han: "De skal ikke komme inn i min hvile."

Siden det derfor fortsatt er noen som skal komme inn i den, og de som først fikk høre det, ikke kom inn på grunn av sin ulydighet:

Han bestemmer igjen en dag, nemlig i dag, og sier i David, etter lang tid: "Som det er sagt, i dag, hvis dere hører hans røst, må ikke hardne hjertene deres."

For hvis Jesus hadde ført dem til hvile, ville han ikke ha talt om en annen dag etter dette.

Så er det derfor igjen en hvile for Guds folk.

For å komme inn i hans hvile betyr at Gud også hvilte fra sitt arbeid, akkurat som han gjorde fra sitt eget.

La oss derfor være ivrige etter å komme inn i den hvilen, så ingen faller bort i samme ulydighet.

For Guds ord er levende og virksomt, og skarpere enn noe sverd med to egg; det deler på djupet, fra sjel og ånd, både ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og hensikter.

Og ingen skapning er skjult for ham; alt ligger blottet for hans øyne, for ham som vi skal gi regnskap.

Siden vi derfor har en stor yppersteprest som har gått inn i himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan sympatisere med våre svakheter, men én som er blitt prøvet i alt, uten synd.

La oss derfor komme med frimodighet til nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rett tid.