Dette er Melkisedek, kongen av Salem, prest for Gud den Høyeste, som møtte Abraham på hans vei tilbake fra slaget mot kongene og velsignet ham.

Til ham ga Abraham også tiendedel av alt; først tolkes han som "Kongen av rettferdighet", deretter også "Kongen av Salem", som betyr "Kongen av fred".

Uten far, uten mor, uten slektshistorie, og han har hverken begynnelse på dager eller slutt på liv; men han er lik Sønnen av Gud og er prest for alltid.

Se hvor stor han er, som også Abraham, patriarken, ga tiende av byttet.

For levittene, som tar imot prestetjenesten, har fått i loven at de skal ta tiende av sitt folk, det vil si, av sine brødre, selv om de selv har utgått fra Abraham.

Men han som ikke var av deres slekt, tok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde de løftene.

Og uten noen form for diskusjon, velsigner den større den mindre.

Her dør mennesker som tar imot tiende; derimot er det vitnet om at Melkisedek lever.

Og for å si det på en annen måte, kan en si at Levi, som tar imot tiende, ble også tiendetatt gjennom Abraham.

For han var enda i sin fars liv, da Melkisedek møtte ham.

Hvis prestetjenesten var fullført ved levittisk presteskap (for folket ble lovgitt gjennom det), hvilken annen prest trengs det da som ifølge Melkisedeks orden, og ikke ifølge Aarons orden?

For når presteskapet blir endret, må nødvendigvis også loven endres.

For han om hvem dette blir sagt, tilhører en annen stamme, i denne sammenheng, fra hvilken ingen har tatt imot prestetjeneste ved alteret.

Det er klart at Herren vår kommer fra Jude; om hvilken stamme har Moseloven sagt noe om prester?

Og det er enda mer åpenbart: hvis en annen prest, et annet presteskap, lik Melkisedek, reiser seg,

som ikke har blitt prest gjennom en lov som gjelder etter kjødet, men gjennom kraften av et uforgjengelig liv.

For han vitner: "Du er prest for alltid i henhold til ordenen av Melkisedek."

For en avkallelse skjer når den tidligere ordningen, den levittiske, blir ugyldiggjort, fordi den var svak og udugelig.

For loven kunne ikke fullføre noe, men en bedre håp er innført ved hvilken vi nærmer oss Gud.

Og så langt er det ikke uten edsforpliktelse; (levittene ble innviet uten ed,

men han ble innviet med en ed av den som sa til ham: "Herren har sverget, og han vil ikke angre; du er prest for alltid i henhold til Melkisedeks orden:")

Slik er Jesus blitt en garanter for en enda bedre pakt.

Og de mange levittiske prestene ble innviet, fordi de ble hindret av døden fra å forbli.

Men fordi han alltid lever, har han et prestedømme som ikke kan overføres.

Derfor kan han også frelse dem helt som kommer til Gud gjennom ham, fordi han alltid lever for å gå i forbønn for dem.

For slik en Høyprest var nødvendig for oss, hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere, og blitt høyere enn himmelen.

Han som ikke har behov for daglig offer, slik som de øversteprestene, for først å ofre for sine egne synder, så for folkets; for dette har han gjort én gang for alle, da han bar frem seg selv.

For loven innsetter mennesker med svakhet som øversteprester; men ordet om edsforpliktelsen, som kommer etter loven, er Sønn, fullkomment for alltid.