Jakob, Guds og Herren Jesus Kristus' tjener, til de tolv stammene i spredning, ønsker glede.

Regn det som ren glede, mine brødre, når dere møter mange ulike prøvelser.

For dere vet at prøvelsen av troen deres skaper utholdenhet.

Og la utholdenheten ha sitt fullkomne arbeid, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.

Men hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle generøst og uten å finne feil; det vil bli gitt ham.

Men la ham be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner en bølgende sjø drevet frem og tilbake av vinden.

La derfor ikke den mannen tro at han vil motta noe fra Herren.

En dobbelt-sinnet mann er ustabil i alle sine veier.

La den broren som er i lave omstendigheter, glede seg over sin høye tilstand.

Og den rike, over sin lave tilstand; for han skal forsvinne som blomsten på marken.

For solen går opp med sin hete, tørker gresset, blomsten faller av, og skjønnheten i den forsvinner; slik skal også den rike forgå i sine veier.

Velsignet er den mannen som holder ut i prøvelser; for når han er blitt godkjent, skal han motta livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

La ingen si når han blir prøvd: «Jeg blir prøvd av Gud.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og han frister ikke noen.

Men hver enkelt blir fristet av sin egen lyst, når han blir lokket og fanget.

Og når lysten har fått sitt, føder den synd; og når synden er fullført, gir den liv til døden.

La ikke dere bli ført vill, mine kjære brødre.

Hver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, fra Lysenes Far, der det ikke finnes forandring eller skygge av forandring.

Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi kan bli en førstegrøde av hans skapelser.

Derfor, mine kjære brødre, vær hver enkelt rask til å høre, sen til å tale, sen til å bli sint.

For menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.

Derfor, kvitt dere med all urenhet og overflod av ondskap, og ta imot med mildhet det innplantede ordet, som kan frelse sjelene deres.

Bli derfor ordets gjørere og ikke bare hørere, som bedrar seg selv.

For hvis noen er en hører av ordet og ikke er en gjører, ser han ut som en mann som ser sitt eget ansikt i et speil.

For han så seg selv, dro bort og glemte straks hva slags mann han var.

Men den som ser inn i det fullkomne lovverket, frihetens lov, og forblir i den, han er ikke en hører som glemmer, men en gjører av verk; han skal være velsignet i sitt arbeid.

Hvis noen mener at han er religiøs, uten å trosse sin egen tunge, bedrar han sitt eget hjerte; hans religiøsitet er verdiløs.

Ren og uklanderlig religion foran Gud og vår Far er denne: å besøke foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg selv ren fra verden.