Sannelig, sannelig, sier jeg dere, den som ikke går inn gjennom døren til sauefokken, men går opp en annen vei, han er en tyv og røver.

Men den som går inn gjennom døren, han er sauehyrden.

For ham åpner portvokteren, og sauene hører hans stemme; han kaller sine egne sauer ved navn, og han fører dem ut.

Når han har ført ut alle sine egne sauer, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.

En fremmed vil de derimot ikke følge, men de vil flykte fra ham, for de kjenner ikke stemmen til fremmede.

Dette liknelsen sa Jesus til dem, men de forstod ikke hva han mente.

Jesus sa derfor igjen til dem: Sannelig, sannelig, sier jeg dere, jeg er døren til sauene.

Alle de som kom før meg, er tyver og røvere, men sauene hørte ikke på dem.

Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst; han skal gå inn og ut og finne beite.

Tyven kommer bare for å snike seg inntil, slakte og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv, ja, liv i overflod.

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

Men den som er ansatt som hyrde og ikke selv er hyrde, han som ikke har sauene sine, ser ulven komme, og så forlater han sauene og flykter; og ulven tar dem og sprer flokken.

Den ansatte flykter fordi han er ansatt, og han bryr seg ikke om sauene.

Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine sauer, og mine sauer kjenner meg.

Slik som Faderen kjenner meg, kjenner jeg Faderen; og jeg gir mitt liv for sauene.

Og jeg har andre sauer som ikke er av denne folden: dem må jeg også føre; og de vil høre min stemme, og det skal bli én hjord og én hyrde.

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for at jeg skal ta det igjen.

Ingen tar det fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette er den befaling jeg har fått fra min Far.

Det ble igjen en deling blant jødene på grunn av disse ordene.

Mange av dem sa: «Han har en demon og er gal; hvorfor lytter dere til ham?»

Andre sa: «Disse ordene er ikke fra en besatt. Kan en demon åpne øynene til de blinde?»

Det var nå høytid for innvielsen i Jerusalem, og det var vinter.

Jesus gikk omkring i tempelet, i Salomos søylehall.

Da omringet jødene ham og sa til ham: «Hvor lenge vil du holde oss i tvil? Er du Messias, så si det klart til oss.»

Jesus svarte dem: «Jeg har sagt dere det, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.»

Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine sauer, slik jeg har sagt til dere.

Mine sauer hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

Og jeg gir dem evig liv, og de skal slett ikke gå tapt for evig, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Min Far, som gav meg dem, er større enn alle, og ingen kan rykke dem ut av min Fars hånd.

Jeg og Faderen er ett.

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.

Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far. For hvilken av dem stener dere meg?»

Jødene svarte ham: «Det er ikke for en god gjerning vi steiner deg, men for blasfemi, og fordi du, som er menneske, gjør deg selv til Gud.»

Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: 'Jeg sa: Dere er guder?'»

Hvis han kalte dem guder, som ordet om Gud kom til, og Skriften kan ikke oppheves,

hvordan kan dere si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: 'Du bespotter Gud,' fordi jeg sa: 'Jeg er Guds Sønn?'

Hvis jeg ikke utfører min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.

Men hvis jeg gjør dem, selv om dere ikke tror på meg, så tro på gjerningene, for at dere skal vite og tro at Faderen er i meg, og jeg i ham.

De forsøkte derfor igjen å gripe ham, men han gikk ut av deres hånd.

Og han dro igjen til den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes først døpte, og han ble der.

Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt hva Johannes sa om denne mannen var sannhet.»

Og mange trodde på ham der.