Så kom Jesus seks dager før påsken til Betania, hvor Lazarus var, han som hadde vært død, men som Jesus hadde vekket til liv.

De gjorde derfor et festmåltid for ham der, og Marta fungerte som tjener.

Da tok Maria en flaske med ren og svært kostbar nardus, og salvet Jesu føtter. Hun tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av salven.

Men en av disiplene hans, Judas Iskariot, som skulle forråde ham, uttrykte misnøye:

"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"

Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde ansvar for kassen og pleide å ta det som ble lagt i den.

Jesus sa derfor: «La henne være; hun har spart dette til min begravelsesdag.»

De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

En stor mengde jøder var derfor klar over at han var der, og de kom ikke bare av hensyn til Jesus, men også for å se Lazarus, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.

Men yppersteprestene bestemte seg for å ta livet av Lazarus også, fordi han var et vitne om Jesus.

For mange av jødene gikk hen dit for hans skyld og trodde på Jesus.

Neste dag hørte den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei til Jerusalem, og de ble begeistret.

De tok palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: "Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!"

Da Jesus fant et esel, satte han seg på det, slik det er skrevet:

«Frykt ikke, datter Sion! Se, din konge kommer og sitter på et esel.»

Disiplene hans forsto ikke dette med en gang, men da Jesus hadde blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for hans skyld.

Folket som var med ham, vitnet om at han hadde kalt Lazarus ut fra graven og vekket ham opp fra de døde.

Derfor gikk folkemengden ut for å møte ham, fordi de hadde hørt om dette miraklet han hadde gjort.

Fariseerne sa derfor til hverandre: «Ser dere at dere ikke oppnår noe? Se, verden løper etter ham!»

Men det var også noen grekere blant dem som kom for å tilbe under høytiden.

Disse henvendte seg til Filip fra Betesda i Galilea og ba ham: "Herre, vi vil gjerne se Jesus."

Filip kom og sa til Andreas, deretter sa Andreas og Filip til Jesus.

Men Jesus svarte dem og sa: «Timens time er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort.»

Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det alene; men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker livet sitt, skal miste det; og den som avviser livet sitt i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg; og der jeg er, der vil også min tjener være. Hvis noen tjener meg, vil min Far ære ham.

Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, redde meg fra denne timen! Men jeg kom nettopp til denne timen.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har allerede herliggjort det, og jeg vil igjen herliggjøre det.»

Folket som stod der og hørte det, var usikre på om det var torden; andre sa: "En engel har talt til ham."

Jesus svarte og sa: "Denne stemmen kom ikke for min skyld, men for deres skyld."

Nå skjer dommen over denne verden; nå skal denne verdens leder bli kastet ut.

Og jeg, hvis jeg blir hevet opp fra jorden, skal dra alle til meg selv.»

Dette sa han, og antydet med hvilken død han skulle dø.

Folket svarte ham: "Vi har hørt av loven at Kristus forblir til evig tid; hvordan kan du si at Menneskesønnen må heves opp? Hvem er denne Menneskesønnen?"

Så lenge dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette sa Jesus, og da han hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem.

Så lenge dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette sa Jesus, og da han hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem.

Jesus hadde gjort så mange tegn for dem, men de trodde ikke på ham.

For at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, som han sa: «Herre, hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?»

Derfor klarte de ikke å tro, fordi Jesaja sa igjen:

«Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, så de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.»

Dette sa Jesaja da han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel trodde mange av de ledende jødene på ham, men av frykt for fariseerne bekjente de det ikke, for de ville ikke bli utstøtt fra synagogen.

For de elsket menneskers ære mer enn æren fra Gud.

Jesus ropte og sa: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg.»

Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli igjen i mørket.

Og hvis noen hører mine ord og ikke tror, dømmer jeg ham ikke; for jeg har ikke kommet for å dømme denne verden, men for å frelse den.

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har en domser: det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt ut fra meg selv; men Faderen som har sendt meg, har gitt meg bud om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.

Og jeg vet at hans bud er evig liv; derfor taler jeg akkurat slik som Faderen har sagt til meg.