På den første dagen i uken kommer Maria Magdalena tidlig om morgenen, mens det fortsatt er mørkt, til graven, og hun ser at steinen er blitt rullet bort fra graven.

Hun løper derfor og kommer til Simon Peter og den andre disiplen som Jesus elsket, og hun sier til dem: "De har tatt min Herre bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."

Da gikk Peter ut, og den andre disipelen, og de gikk til graven.

De løp om kapp, men den andre disiplen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

Og han bøyer seg ned og ser inn i graven, hvor han ser liggebindene, men han går ikke inn.

Simon Peter, som følger etter ham, kommer og går inn i graven, og han ser liggebindene som ligger der.

Og svøpet som var lagt over hodet hans, lå ikke sammen med liggebindene, men var rullet sammen et annet sted.

Da gikk også den andre disiplen inn, han som kom først til graven, og han så, og trodde.

For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

Disiplene gikk derfor tilbake til sitt eget.

Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyer hun seg ned for å se inn i graven,

og hun ser to engler i hvite klær som sitter, den ene ved hodet og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.

De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående der, men hun forsto ikke at det var Jesus.

Jesus sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tror at han er gartneren, sier til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham bort."

Jesus sier til henne: "Maria!" Hun snur seg og sier til ham: "Rabbi!" som betyr Lærer.

Jesus sier til henne: "Hold deg ikke til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far, men gå til mine brødre og si til dem: Jeg går opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud."

Maria Magdalena kommer og kunngjør til disiplene at hun har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

Da det var kveld på denne første dagen i uken og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene gledet seg da de så Herren.

Jesus sa til dem igjen: "Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere."

Og når han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: "Mottak Den Hellige Ånd!"

Hvis dere tilgir noen synder, så blir de forlatt; men hvis dere holder dem tilbake, så blir de holdt tilbake."

Men Thomas, en av de tolv, han som ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sier derfor til ham: "Vi har sett Herren." Men han svarte dem: "Med mindre jeg får se ham i hendene hans, hvor naglemerket er, og stikke fingeren min i naglemerket og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro."

Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"

Deretter sier han til Thomas: "Sett fingeren din hit, og se hender mine; og legg hånden din hit og stikk den inn i siden min: og vær ikke vantro, men troende!"

Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"

Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, Thomas, har du trodd; salige er de som ikke har sett og likevel har trodd."

Jesus gjorde mange andre tegn for disiplinene hans, som ikke er skrevet i denne boken.

Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og at troende skal ha liv i hans navn.