Et etter dette var det en jødisk fest; og Jesus dro opp til Jerusalem.

Det er en dam i Jerusalem, som kalles Betesda på hebraisk, med fem søyler.

I disse lå et stort antall syke, blinde, lamme og svake, som ventet på at vannet skulle bli rørt.

For en engel kom ned til dammen på en fastsatt tid, rørte ved vannet, og den som gikk ned først etter at vannet var rørt, ble frisk, uansett hvilken sykdom han led av.

Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham liggende der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: "Vil du bli frisk?"

Den syke svarte: "Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i dammen når vannet blir rørt; når jeg kommer, går en annen ned før meg."

Jesus sa til ham: "Reis deg, ta opp bedden din, og gå!"

Og straks ble mannen helbredet, han tok opp sengen sin og gikk; det var nemlig sabbat den dagen.

Da sa jødene til den helbredede: "Det er sabbat; du har ikke lov til å bære sengen."

Han svarte dem: "Den som gjorde meg frisk, sa til meg: 'Ta opp sengen din og gå!"

De spurte ham: "Hvem er mannen som sa til deg: 'Ta opp sengen din og gå'?"

Men den helbredede visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg tilbake, mens det var mye folk omkring.

Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: "Se, du er blitt helbredet! Synd ikke mer, så noe verre ikke skal skje deg."

Mannen dro bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Og derfor forfulgte jødene Jesus og søkte å drepe ham, fordi han hadde gjort slike ting på sabbat.

Men Jesus svarte dem: "Min Far arbeider fremdeles, og jeg arbeider også."

Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far, og gjorde seg selv lik Gud.

Jesus svarte og sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for hva han gjør, gjør også Sønnen det på samme måte."

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør; og han vil vise ham større verk enn disse, så dere må undre dere.

For slik Faderen oppreiser de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til dem han vil.

For Faderen dømmer ingen, men har overgitt all dom til Sønnen,

slik at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv, og kommer ikke til dom, men har gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det kommer en time, og nå er den, når de døde skal høre Guds Sønn stemme; og de som hører, skal leve.

For slik Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønnen.

La ikke dette undre dere, for tiden kommer da alle som er i gravene skal høre hans stemme,

og de skal komme ut; de som har gjort det gode, skal oppstå til liv, men de som har gjort det onde, skal oppstå til dom.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; slik jeg hører, dømmer jeg. Min dom er rettferdig, fordi jeg ikke søker min egen vilje, men viljen til ham som har sendt meg, Faderen.

Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.

En annen vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd er sant.

Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet om sannheten.

Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; jeg sier dette for at dere skal bli frelst.

Han var en lampe som brant og skinte, og dere ønsket en tid å glede dere i hans lys.

Men jeg har et vitnesbyrd som er større enn Johannes; for de verk som Faderen har gitt meg å fullføre, de verk jeg gjør, vitner om meg, at Faderen har sendt meg.

Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans stemme og dere har aldri sett hans form.

Og hans ord har dere ikke som blir i dere; for den han har sendt, ham tror dere ikke.

Undersøk skriftene; for dere mener at dere har evig liv i dem, og de vitner om meg.

Og dere vil ikke komme til meg for at dere skal ha liv.

Ere fra mennesker tar jeg ikke imot.

Men jeg kjenner dere, at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg; hvis en annen kommer i sitt eget navn, vil dere ta imot ham.

Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære fra hverandre, og ikke søker den ære som kommer fra den ene Guden?

Tenk ikke at jeg skal anklage dere til Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere håper på.

For hvis dere trodde Moses, ville dere også trodd meg; for han har skrevet om meg.

Men dersom dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?