Et etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, kalt Tiberias.

Og en stor mengde folk fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde for dem som var syke.

Jesus gikk opp på fjellet, og der satt han seg ned sammen med disiplene sine.

Det var nær påsken, jødenes høytid.

Da Jesus så opp og fikk se at en stor mengde kom mot ham, sa han til Filip: "Hvor kan vi skaffe brød så de kan spise?"

Dette sa han for å sette Filip på prøve, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte ham: "Det trengs to hundre denarer med brød, men det ville ikke være nok til at en av dem kunne få noe."

En av disiplene hans, Andreas, broren til Simon Peter, sa til ham,

"Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker; men hva er det til så mange?"

Jesus sa: "La folk sette seg ned." Det var mye gress på det stedet. Folkene satte seg derfor ned, og det var omkring fem tusen menn.

Jesus tok brødene, og takket, gav han dem til disiplene, og disiplene delte ut til dem som lå til bords; og på samme måte av fiskene så mye de ville.

Da de var mette, sa Jesus til disiplene: "Samle de overflødige bitene, så det ikke går til spille."

De samlet derfor sammen og fylte tolv kurver med biter fra de fem brødene av bygg som var blitt til overs for dem som hadde spist.

Da menneskene så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: "Denne mannen må virkelig være profeten som skal komme til verden."

Da Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, alene.

Da kvelden kom, gikk disiplene til sjøen,

og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.

Da de hadde rodd omkring 25 til 30 stadier, fikk de se Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."

De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten kommet til kysten der de skulle.

Neste dag stod folket som var igjen på den andre siden av sjøen, da de så at det ikke var noe annet skip der, unntatt det ene som disiplene var steget i, og at Jesus ikke var steget i båten med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene.

Andre båter kom fra Tiberias nær den stedet hvor de hadde spist brødet, etter at Herren hadde takket.

Da folket så at Jesus ikke var der, og at heller ikke disiplene hans var der, steg de inn i båtene og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: "Rabbi, hvordan kom du hit?"

Jesus svarte dem og sa: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere fikk spise av brødene og ble mette."

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som leder til evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For ham har Gud Fader satt sitt segl på."

Da spurte de ham: "Hva skal vi gjøre for å utføre Guds gjerninger?"

Jesus svarte og sa til dem: "Dette er Guds gjerning, at dere skal tro på ham som han har sendt."

Da sa de til ham: "Hva gjør du da for tegn, så vi kan se og tro deg? Hvilket arbeid gjør du?"

Våre fedre spiste manna i ørkenen; slik står det skrevet: "Brød fra himmelen gav han dem å spise."

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Ikke Moses ga dere brød fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen."

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

Så sa de til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."

Jesus sa til dem: "Jeg er livets brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste."

Men jeg har sagt til dere: "Dere har sett meg, men dere tror ikke."

Alt som Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ikke kaste ut.

For jeg har kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Og dette er hans vilje som har sendt meg: At alt som han har gitt meg, ikke skal gå tapt, men jeg skal reise det opp på den ytterste dag.

Og dette er hans vilje som har sendt meg: At hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den ytterste dag."

Jødene murret derfor om ham, fordi han sa: "Jeg er brødet som kom ned fra himmelen."

De sa: "Er ikke dette Jesus, sønn av Josef, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han nå si: "Jeg kom ned fra himmelen?""

Jesus svarte og sa til dem: "Ikke muml dere imellom hverandre."

Ingen kan komme til meg, med mindre Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg vil reise ham opp på den ytterste dag.

Det står skrevet: "Og de skal alle bli lært av Gud." Hver den som har hørt fra Faderen og lært, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, uten den som er sendt av Gud; han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, så den som spiser av det, ikke skal dø.

Jeg er det levende brødet som kom ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig; og brødet som jeg skal gi, er min kropp, som jeg gir for verdens liv.

Da begynte jødene å strides seg imellom og sa: "Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere."

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg vil reise ham opp på den ytterste dag.

For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som spiser min kropp, og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Slik som Faderen som lever, sendte meg, og jeg lever ved Faderen: Den som spiser meg, skal leve ved meg.

Dette er brødet som kom ned fra himmelen; ikke som fedrene deres spiste manna og døde; den som spiser dette brødet, skal leve evig.

Dette sa han i synagogen da han underviste i Kapernaum.

Mange av disiplene hans svarte da de hørte dette: "Dette er en hard tale; hvem kan høre det?"

Men Jesus, som visste i seg selv at disiplene hans murret over dette, sa til dem: "Skal dette gjøre dere anstøtt?"

Hva om dere ser menneskesønnen dra opp dit han var før?

Ånden er den som gir liv; kjøttet gagner intet; de ord jeg taler til dere, er ånd og liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen av hvem de var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.

Og han sa: "Det er derfor jeg sa til dere: Ingen kan komme til meg, hvis ikke det er gitt ham fra min Far."

Fra den tiden vendte mange av disiplene seg bort fra ham og fulgte ham ikke lenger.

Jesus sa så til de tolv: "Vil også dere gå bort?"

Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har ord med evig liv."

Og vi har trodd og kjent at du er Den Hellige, Guds Sønn."

Jesus svarte dem: "Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Men en av dere er en djevel."

Han snakket om Judas, Simons sønn fra Iskariot, for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.