Det skjedde at da Jesus kom til huset til en av de ledende fariseerne for å spise brød på en sabbat, så la gjestene merke til ham.

Og se, det var en mann som led av vannsyke, og han sto rett foran Jesus.

Jesus svarte og sa til de lovkyndige og fariseerne: "Er det lov å helbrede på sabbaten?"

De var stille. Jesus tok fatt i mannen, helbredet ham, og sendte ham bort.

Og han svarte dem: "Hvilken av dere ville ikke straks dra opp et esel eller en okse som faller i en brønn på sabbaten?"

Og de kunne ikke svare ham på dette.

Jesus begynte å tale en lignelse til dem som var invitert, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:

"Når du blir innbudt til en bryllupsfest, så sett deg ikke på den beste plassen; det kan hende at en mer ehverdig person enn deg er innbudt.

Og når han som har innbudt deg og ham kommer, vil han si til deg: 'Gi dette stedet til ham.' Da må du skamfull begynne å ta den siste plassen."

"Men når du blir innbudt, så sett deg ned på den siste plassen, så når han som har innbudt deg kommer, vil han si til deg: 'Venn, kom opp hit til et bedre sted.' Da vil æren din bli synlig for alle som sitter til bords med deg."

For hver den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, vil bli opphøyet."

Og han sa også til den som hadde innbudt ham: "Når du holder en middag eller et måltid, så kall ikke vennene dine, brødrene, slektningene eller de rike naboene; for de kan kanskje invitere deg tilbake, og så blir du gjengjeldt."

Men når du holder en fest, kall fattige, vanføre, blinde og lame.

Og du vil være lykkelig, fordi de ikke har noe å gjengjelde deg; men det vil bli gjengitt deg i oppstandelsen til de rettferdige."

En av dem som satt til bords med ham, hørte dette og sa til ham: "Salig er den som spiser brød i Guds rike."

Men Jesus sa til ham: "En mann laget et stort måltid og innbød mange."

Og han sendte sin tjener ut for å si til de inviterte: 'Kom, alt er nå klart.'

Men de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en gård, og jeg må gå for å se på den; jeg ber deg, ha meg fritatt.'

Og en annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg må gå for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg fritatt.'

Og en annen sa: 'Jeg har giftet meg med en kvinne, og derfor kan jeg ikke komme.'

Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'

Og tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du beordret, men det er fortsatt plass.'

Og herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene, og tvang dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'

For jeg sier til dere at ingen av de mennene som ble innbudt, skal smake av mitt måltid.'

Mange folkemengder fulgte ham, og han snudde seg og sa til dem:

"Hvis noen kommer til meg og ikke setter sin far, mor, kvinne, barn, brødre og søstre, ja, og sin egen sjel, lavere enn meg, kan ikke han være min disippel."

Og ingen som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan være min disippel."

For hvem av dere som ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned for å regne ut kostnadene, om han har nok til å fullføre det?

For ellers, når han har lagt fundamentet, men ikke kan fullføre det, vil alle som ser det begynne å håne ham.

Og de vil si: 'Denne mannen begynte å bygge, men kunne ikke fullføre.'

Eller hvilken konge, når han går for å krige mot en annen konge, vil ikke først sette seg ned for å vurdere om han kan møte ham med ti tusen, når han kommer mot ham med tjue tusen?

Ellers, mens han enda er langt borte, sender han en delegasjon for å be om fred."

På samme måte kan ingen av dere som ikke gir avkall på alt det han har, være min disippel."

Salt er en god ting, men hvis saltet mister sin smak, hvordan kan det da bli saltet igjen?

Det er ikke godt for jorden eller komposten, men man kaster det utenfor. Den som har ører til å høre, han hør!