Det var alle tollere og syndere som kom nær til ham for å lytte.

Men fariseerne og de skriftlærde begynte å mumle og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."

Så sa han til dem denne parabolen:

Hvilken av dere har hundre sauer, og mister én av dem? Overlater ikke den nittini i ørkenen og går etter den tapte til han finner den?

Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.

Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."

Jeg sier dere, Gleden i himmelen over én synder som omvender seg, er større enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne har ti drachmer, hvis hun mister én drachme, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?

Og når hun finner den, kaller hun på venninnene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet drachmen jeg mistet."

Derfor sier jeg dere, Guds engler gleder seg over én synder som omvender seg.

Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."

Og den yngste av dem sa til faren: "Far, gi meg den delen av eiendommen som jeg har krav på." Og han delte eiendommen etter deres rettigheter.

Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.

Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.

Så gikk han og fikk jobb hos en av innbyggerne i landet; og han ble sendt til markene for å passe svinene.

Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.

Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"

Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."

Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.

Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."

Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"

Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!

For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.

Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.

Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.

Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."

Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.

Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.

Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."

Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.

Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."