Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.

Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.

Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.

Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.

Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?

Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa til ham: Ta regnskapet ditt, sett deg ned raskt, og skriv femti.

Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.

Og herren priste den kloke forvalteren for at han hadde handlet klokt; for sønnene til denne verden er klokere i sitt slag enn lysenes sønner.

Og jeg sier til dere: Skaff dere venner av mammon, den urettferdige, for at når dere mangler, kan de ta imot dere i de evige hyttene.

Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.

Så hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne ting?

Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil gi dere deres eget?

Ingen servant kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.

Men fariseerne, som var glade i penger, hørte alt dette, og de hånte ham.

Og han sa til dem: Dere rettferdiggjør dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres; for det som er høyt i menneskers øyne, er en avsky for Gud.

Loven og profetene var frem til Johannes; fra da av blir Guds rike forkynt, og alle prøver å trenge inn i det.

Det er lettere at himmel og jord går til grunne enn at én prikk av loven faller bort.

Enhver som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra hennes ektemann, driver ekteskapsbrudd.

Det var en gang en rik mann som kledde seg i purpur og lin, og levde i stor luksus hver dag.

Det var en gang en rik mann som iførte seg purpur og lin, og levde i luksus hver eneste dag.

Ved porten hans lå en fattig mann ved navn Lazarus, full av sår, og han ønsket å mette seg med smuler som falt fra den rike mannens bord; men hundene kom og slikket sårene hans.

Det skjedde at den fattige mannen døde og ble båret av englene til Abrahams fang; den rike mannen døde også og ble gravlagt.

Og i døden, da han hevet sine øyne i plager, så han Abraham langt borte og Lazarus ved hans fang.

Og han ropte og sa: Far Abraham, ha medfølelse med meg, og send Lazarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min; for jeg plages i denne flammen.

Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.

Og mellom oss og dere er det satt et stort gap, slik at de som ønsker å krysse over fra her til dere, ikke kan; og ingen fra den andre siden kan komme over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre; han kan advare dem, så de ikke også skal komme til dette stedet for pine.

Abraham svarte: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.

Men han svarte: Hvis de ikke vil høre på Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist heller om noen reiser seg fra de døde.

Men han svarte: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist heller om noen reiser seg fra de døde.