Lignelsen om den urettferdige dommeren

1

Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.

2

Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noen.

3

Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.

4

Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,

5

fordi hun plager meg, vil jeg gi henne det hun ber om, så hun ikke gir meg slipp.

6

Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.

7

Skal ikke Gud gi rettferdigheten til sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt, og være tålmodige med dem?

8

Jeg sier dere at han vil gi dem rettferdighet på kort tid. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?

Lignelsen om fariseeren og tolleren

9

Han sa også til noen som hadde tillit til seg selv at de var rettferdige, og så ned på de andre: Denne lignelsen.

10

To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller.

11

Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, grådige, urettferdige, eller som denne tolleren.

12

Jeg faster to ganger i uken, og jeg gir tiende av alt jeg eier.

13

Men tolleren sto langt borte, han ville ikke engang se opp mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær nådig mot meg, en synder.

14

Jeg sier dere, denne mannen gikk hjem rettferdiggjort fremfor den andre; for hver den som hever seg, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg, skal bli hevet opp.

Jesus og de små barna

15

De brakte også barna til ham, for at han kunne ta på dem; men disiplene så det og sa at de ikke skulle hindre dem.

16

Men Jesus kalte dem til seg og sa: La barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike.

17

Amen, sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal ikke komme inn dit.

Den rike rådsherren

18

Og en rådsherrer spurte ham: Gode mester, hva må jeg gjøre for å arve evig liv?

19

Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, Gud.

20

Du kjenner budene: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, ære din far og din mor.

21

Han svarte: Dette har jeg fulgt fra jeg var ung.

22

Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler deg: Selg alt det du eier og gi til de trengende, så skal du få skatt i himmelen; og kom så og bli min etterfølger.

23

Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var veldig rik.

24

Men da Jesus så ham bli så bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har penger å komme inn i Guds rike!

25

For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

26

De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?

27

Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

28

Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og blitt din etterfølger.

29

Og han sa til dem: Amen, jeg sier dere: Ingen som forlater hus, foreldre, brødre, hustru eller barn for Guds rikes skyld,

30

skal ikke få igjen mangfoldig mer i denne tiden, og i den kommende tid evig liv.

Jesus forutsier sin død og oppstandelse

31

Så tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, nå går vi opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles.

32

For han skal overgis til hedningene, bli latterliggjort, mishandlet og spyttet på.

33

Og de skal piske ham og slå ham ihjel; og på den tredje dagen skal han stå opp.

34

Men de forsto faktisk ikke noe av dette; for dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke hva som ble sagt.

Den blinde mannen ved Jeriko

35

Og det skjedde mens han nærmet seg Jeriko, at det satt en blind mann ved veien og tigget.

36

Og det skjedde mens han nærmet seg Jeriko, at det satt en blind mann ved veien og tigget.

37

De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

38

Og han ropte: Jesus, du sønn av David, vær barmhjertig mot meg.

39

Og de som gikk foran, irettesatte ham og sa at han skulle tie; men han ropte høyere: Sønn av David, vær barmhjertig mot meg.

40

Jesus stod stille og kalte på ham, og da han kom nær, spurte han ham,

41

Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg kan få synet tilbake.

42

Og Jesus sa til ham: Se, din tro på meg har frelst deg.

43

Og straks fikk han synet tilbake og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket, da de så det, gav prisen til Gud.