Verse 1
Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.
Verse 2
Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noen.
Verse 3
Og det var en enke i byen som kom til ham og sa: Gi meg rettferd mot min motstander.
Verse 4
Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Verse 5
fordi hun plager meg, vil jeg gi henne det hun ber om, så hun ikke gir meg slipp.
Verse 6
Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
Verse 7
Skal ikke Gud gi rettferdigheten til sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt, og være tålmodige med dem?
Verse 8
Jeg sier dere at han vil gi dem rettferdighet på kort tid. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
Verse 9
Han sa også til noen som hadde tillit til seg selv at de var rettferdige, og så ned på de andre: Denne lignelsen.
Verse 10
To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller.
Verse 11
Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, grådige, urettferdige, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken, og jeg gir tiende av alt jeg eier.
Verse 13
Men tolleren sto langt borte, han ville ikke engang se opp mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær nådig mot meg, en synder.
Verse 14
Jeg sier dere, denne mannen gikk hjem rettferdiggjort fremfor den andre; for hver den som hever seg, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg, skal bli hevet opp.
Verse 15
De brakte også barna til ham, for at han kunne ta på dem; men disiplene så det og sa at de ikke skulle hindre dem.
Verse 16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: La barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike.
Verse 17
Amen, sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal ikke komme inn dit.
Verse 18
Og en rådsherrer spurte ham: Gode mester, hva må jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 19
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, ære din far og din mor.
Verse 21
Han svarte: Dette har jeg fulgt fra jeg var ung.
Verse 22
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler deg: Selg alt det du eier og gi til de trengende, så skal du få skatt i himmelen; og kom så og bli min etterfølger.
Verse 23
Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var veldig rik.
Verse 24
Men da Jesus så ham bli så bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har penger å komme inn i Guds rike!
Verse 25
For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Verse 28
Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og blitt din etterfølger.
Verse 29
Og han sa til dem: Amen, jeg sier dere: Ingen som forlater hus, foreldre, brødre, hustru eller barn for Guds rikes skyld,
Verse 30
skal ikke få igjen mangfoldig mer i denne tiden, og i den kommende tid evig liv.
Verse 31
Så tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, nå går vi opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles.
Verse 32
For han skal overgis til hedningene, bli latterliggjort, mishandlet og spyttet på.
Verse 33
Og de skal piske ham og slå ham ihjel; og på den tredje dagen skal han stå opp.
Verse 34
Men de forsto faktisk ikke noe av dette; for dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke hva som ble sagt.
Verse 35
Og det skjedde mens han nærmet seg Jeriko, at det satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Verse 37
De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Verse 38
Og han ropte: Jesus, du sønn av David, vær barmhjertig mot meg.
Verse 39
Og de som gikk foran, irettesatte ham og sa at han skulle tie; men han ropte høyere: Sønn av David, vær barmhjertig mot meg.
Verse 40
Jesus stod stille og kalte på ham, og da han kom nær, spurte han ham,
Verse 41
Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg kan få synet tilbake.
Verse 42
Og Jesus sa til ham: Se, din tro på meg har frelst deg.
Verse 43
Og straks fikk han synet tilbake og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket, da de så det, gav prisen til Gud.