Verse 1
Og da han kom inn i Jeriko, gikk han gjennom hele byen.
Verse 2
Og se, det var en mann ved navn Zakkeus; han var hovedtolleren og svært rik.
Verse 3
Han ønsket å se hvem Jesus var, men han kunne ikke på grunn av mengden, fordi han var liten av vekst.
Verse 4
Så løp han foran og klatret opp i et morbærfikkentre for å se ham, for han hadde til hensikt å gå forbi der.
Verse 5
Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: "Zakkeus, skynd deg å komme ned, for i dag må jeg bo hos deg."
Verse 6
Og Zakkeus skyndte seg ned og tok imot ham med glede.
Verse 7
Og alle så dette og mumlet: "Han har gått inn til en synder."
Verse 8
Men Zakkeus stod frem og sa til Herren: "Se, Herre, halvparten av eiendelene mine gir jeg til de fattige, og hvis jeg har svindlet noen, gir jeg dem fire ganger tilbake."
Verse 9
Jesus sa til ham: "I dag har frelse kommet til dette huset, fordi han også er en sønn av Abraham."
Verse 10
For Menneskesønnen er kommet for å lete etter det som var tapt og frelse det som var fortapt.
Verse 11
Mens de hørte dette, la han til en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og de trodde at Guds rike straks skulle bli åpenbart.
Verse 12
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Verse 13
Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti miner og sa til dem: "Drive handel inntil jeg kommer."
Verse 14
Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: "Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss."
Verse 15
Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
Verse 16
Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
Verse 17
Og han sa til ham: "Bra, gode tjener! Fordi du har vært trofast med lite, skal du få myndighet over ti byer."
Verse 18
Så kom den andre og sa: "Herre, din mine har tjent fem miner."
Verse 19
Og han sa også til ham: "Og du skal være over fem byer."
Verse 20
Så kom en annen og sa: "Herre, her er din mine som jeg har hatt gjemt i et klut."
Verse 21
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd."
Verse 22
Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
Verse 23
Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
Verse 24
Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
Verse 25
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Verse 26
For jeg sier dere: Til den som har, skal det bli gitt, men den som ikke har, skal selv det han har bli tatt fra ham.
Verse 27
Men de mine fiender, som ikke ville ha meg som konge, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne."
Verse 28
Og etter at han hadde sagt dette, begynte han å dra fremover, mens han gikk opp mot Jerusalem.
Verse 29
Da han nærmet seg Betfagel og Betania, mot det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av sine disipler.
Verse 30
Og han sa: "Gå inn i landsbyen som ligger rett overfor dere; der vil dere finne en ung asel bundet, som ingen har sittet på; løs den og før den hit."
Verse 31
Og hvis noen spør dere hvorfor dere løsner den, så si: "Herren har bruk for den."
Verse 32
Disiplene dro av sted og fant det slik som han hadde sagt dem.
Verse 33
Da de løsnet aselen, spurte eierne dem: "Hvorfor løsner dere aselen?"
Verse 34
De svarte: "Herren har bruk for den."
Verse 35
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på aselen og satte Jesus på den.
Verse 36
Mens han dro av sted, bredte folk klærne sine ut på veien.
Verse 37
Da han var nær ved utforkjørselen ved Oljeberget, begynte alle disipler å glede seg og lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
Verse 38
Og de ropte: "Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høye!"
Verse 39
Og noen av fariseerne i mengden sa til ham: "Mester, irettesett disiplene dine!"
Verse 40
Men han svarte: "Jeg sier dere, hvis de tier, skal steinene rope."
Verse 41
Og da han nærmet seg byen og så den, gråt han over den.
Verse 42
Og han sa: "Hvis du bare hadde visst, du også, hva som tjener til fred i din dag! Men nå er det skjult for dine øyne."
Verse 43
For dager skal komme over deg, da dine fiender skal legge rundt deg en voll og omringe deg, og knuse deg på alle kanter.
Verse 44
De skal jevne deg med jorden, og dine barn som er i deg; og de skal ikke etterlate en stein på en stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.
Verse 45
Og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der.
Verse 46
Og han sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et hus for bønn, men dere har gjort det til en hule for røvere."
Verse 47
Og han underviste daglig i tempelet. Men de høye prester og de skriftlærde søkte å drepe ham, og også de ledende blant folket.
Verse 48
Men de fant ikke ut hva de skulle gjøre, for hele folket hang på ham og lyttet.