Det skjedde i de dager at det kom et dekret fra keiser Augustus om at hele verden skulle registreres.

(Denne registreringen var den første som fant sted mens Quirinius var høvding i Syria.)

Og alle dro av sted for å la seg registrere, hver til sin egen by.

Og Josef dro også opp fra Galilea, fra byen Nazaret, til Judea, til byen David, som ble kalt Betlehem; fordi han var av Davids hus og ætternavn.

For å la seg registrere sammen med Maria, forlovede, som var gravid.

Og mens de var der, ble tiden for hennes fødsel oppfylt.

Og hun fødte sin førstefødte sønn, og svøpte ham i klær, og la ham i en krybbe; fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Og det var noen hyrder i den samme regionen som voktet flokken sin om natten.

Og se, en engel fra Herren sto foran dem, og Herrens herlighet skinte rundt dem; og de ble fylt med stor frykt.

Og engelen sa til dem: Frykt ikke; for se, jeg bringer dere godt budskap om stor glede, som skal bli for hele folket.

For i dag er det født en Frelser for dere, som er Kristus Herren, i byen David.

Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne et barn som ligger i en krybbe.

Og plutselig var det med engelen en stor horde av himmelske hærer som lovpriste Gud og sa,

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som Gud har velbehag i.

Og det skjedde, når englene forlot dem og dro opp til himmelen, at hyrdene sa til hverandre: La oss gå til Betlehem og se dette ordet som er blitt kunngjort oss av Herren.

Og de skyndte seg av sted, og fant både Maria og Josef og barnet liggende i krybben.

Da de så det, forklarte de hva som var sagt om dette barnet.

Og alle som hørte på, undret seg over det som ble sagt av hyrdene til dem.

Men Maria bevarte alle disse ordene og grunnet dypt på dem i sitt hjerte.

Og hyrdene gikk tilbake, lovpriste og priset Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik som det var sagt til dem.

Og da åtte dager var gått, da det var på tide å omskjære barnet, ble navnet hans gitt til Jesus, som ble kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Og da de dager for hennes renselse i henhold til Moseloven var gått, førte de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren.

(Som skrevet står i Herrens lov, at Alt som åpner mors liv skal kalles hellig for Herren.)

Og for å bringe en offergave etter det som er nevnt i Herrens lov, to turtelduer eller to unge duer.

Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon; og denne mannen var rettferdig og gudfryktig, som ventet på Israels trøst; og Den hellige ånd var over ham.

Og han hadde fått en åpenbaring fra Den hellige ånd om at han ikke skulle se døden før han hadde sett den salvede fra Herren.

Og han kom i Ånden inn i tempelet; og da foreldrene bragte barnet Jesus for å oppfylle hva loven foreskrev for ham,

tok han det opp i sine armer og lovpriste Gud og sa,

Nå kan du sende din tjener, Herre, i fred, etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse,

For mine øyne har sett din frelse,

som du har beredt for alle nasjoner;

Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Og Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel; og til et tegn som skal motsettes;

(og også din sjel skal en sverd gjennomtrenge), for at mange hjerters tanker kan bli åpenbart.

Og det var en profetinne, Anna, datter av Fanuel, av Asher stamme; hun var avansert i år, og hadde levd med en mann i syv år siden sin jomfruelighet.

Og hun var enke i åttifire år, og hun skiltet seg ikke fra tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

Og straks kom hun frem i den timen og takket Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.

Og da de hadde fullført alt hva som var foreskrevet i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

Og barnet vokste og ble sterkt, fylt med visdom; og Guds nåde var over ham.

Og hans foreldre dro hvert år til Jerusalem for påskefesten.

Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem etter vanlig skikk ved høytiden.

Og da dagene var til ende, når de skulle dra hjem igjen, ble Jesus, gutten, tilbake i Jerusalem; men hans foreldre visste ikke om det.

Men fordi de trodde han var i reisefølget, dro de en dags vei; og de begynte å lete etter ham blant sine slektninger og kjente.

Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.

Og det skjedde at etter tre dager fant de ham i tempelet, der han satt midt blant lærerene, og lyttet til dem og stilte spørsmål.

Og alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar.

Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.

Og han sa til dem: Hvorfor leter dere etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?

Og de forsto ikke det ord som han talte til dem.

Og han gikk ned med dem og kom til Nazaret, og var underordnet dem; og hans mor bevarte alle disse ord i sitt hjerte.

Og Jesus vokste i visdom, alder og nåde for Gud og mennesker.