Det skjedde en dag da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at overprester og skriftlærde sammen med de eldste kom til ham.

De sa til ham: "Si oss, i hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem ga deg denne myndigheten?"

Men han svarte dem: "Jeg vil spørre dere om én ting; bare si meg dette:"

"Døperen Johannes, var hans dåp fra himmelen eller fra mennesker?"

De tenkte sammen og sa: "Hvis vi sier: 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere da ikke på ham?'"

Men hvis vi sier: 'Fra mennesker', frykter vi folket, for de er overbevist om at Johannes var en profet."

De svarte derfor at de ikke visste hvor han kom fra.

Da sa Jesus til dem: "Heller ikke jeg sier dere med hvilken myndighet jeg gjør dette."

Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."

Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.

Og han sendte enda en tjener; dem også slo de og vanærte, og sendte ham tilbake med tomme hender.

Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.

Da sa vingårdens herre: "Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil skamme seg for ham."

Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."

De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?

Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"

Men han så på dem og sa: "Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedesteinen'?

Hver den som faller over den steinen vil bli knust; men den som steinen faller på, vil bli tilintetgjort."

Og overprestene og de skriftlærde søkte å legg hendene på ham i den samme timen; men de fryktet folket, for de visste at det var om dem han talte denne lignelsen.

Og de sendte ut spioner som later som de er rettferdige, for å gripe ham i ord, så de kunne overgi ham til myndighetene og landets stattholder.

De spurte ham: "Mester, vi vet at du taler og lærer rett og tar ikke hensyn til noen, men lærer Guds vei i sannhet:

Er det tillatt for oss å gi skatt til keiseren, eller ikke?"

Men han forsto deres list og sa til dem: "Hvorfor frister dere meg?"

Vis meg en denar. Hvem har bildet og påskriften?" Da svarte de: "Keiseren."

Og han sa til dem: "Gi derfor keiserens det som er keiserens, og Guds det som er Guds."

Og de kunne ikke gripe ham i noe ord overfor folket, og de ble imponert over svaret hans og ble stille.

Noen av saddukerne, de som benekter oppstandelsen, kom til ham og spurte ham,

og sa: "Mester, Moses skrev for oss at dersom en bror dør og etterlater seg en hustru uten barn, skal broren ta hans hustru for å oppreise avkom til broren."

Så var det syv brødre; den første tok seg en hustru, og døde uten barn.

Den andre tok hustruen, men døde uten barn.

Og den tredje tok henne; på samme måte også de syv; de etterlot seg ikke barn, og døde.

Til slutt døde også kvinnen.

I oppstandelsen, hvis det er en oppstandelse, hvilken av dem blir hun da hans hustru? For de syv hadde henne til hustru."

Jesus svarte dem: "Sønner av denne verden gifter seg og blir giftet bort;

men de som er funnet verdige til å oppnå den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort.

For de kan ikke dø lenger; de er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen."

Men at de døde oppstår, har Moses antydet ved den tornebusken, når han kaller på Herren, Abrahams Gud, Isaaks Gud og Jakobs Gud.

Gud er ikke dødens Gud, men de levendes; for alle er de i live for ham."

Noen av skriftlærde svarte og sa: "Lærer, du talte bra."

Og de våget ikke mer å spørre ham om noe.

Og han sa til dem: "Hvordan sier de at Kristus er Davids sønn?

Og David selv sier i Salmenes bok: 'Herren sa til min Herre: 'Sett deg ved min høyre hånd,'

inntil jeg gjør dine fiender til skammel for dine føtter.'

David kaller ham altså Herre; hvordan kan han da være hans sønn?"

Da alle folket hørte, sa han til sine disipler,

«Vær på vakt mot skrifter som liker å gå i lange klær, og som elsker hilsener i markedene, de fremste plassene i synagogen og de første plassene ved festene;

de som fortærer enkerhjemmene og i skinn av lengre bønner; de vil få en hardere dom.»