Det nærmet seg høytiden for de usyrede brødene, som kalles påsken.

Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å bli kvitt ham; de fryktet folket.

Men Satan gikk inn i Judas, som ble kalt Iskariot, en av de tolv disiplene.

Og han gikk bort og snakket med øversteprestene og offiserene om hvordan han kunne overgi ham.

Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.

Og han godtok det og lette etter en passende mulighet til å forråde ham når folket ikke var i nærheten.

Da kom dagen for de usyrede brødene, dagen for påskens offer.

Og han sendte Peter og Johannes og sa: Gå og gjør klar påsken for oss, så vi kan spise den.

De spurte ham: Hvor vil du vi skal forberede den?

Han sa til dem: Se, når dere går inn i byen, vil dere møte en mann som bærer et vannkrus; følg ham inn i huset.

Og si til husets herre: Mesteren spør: Hvor er gjestehuset hvor jeg kan feire påsken med disiplene mine?

Og han skal vise dere et stort rom i andre etasje, som allerede er gjort klart; der skal dere gjøre i stand.

De dro avsted og fant det akkurat som han hadde sagt til dem, og de forberedte påsken.

Og da timen var kommet, satte han seg ned sammen med de tolv apostlene for å spise.

Og han sa til dem: Jeg har virkelig ønsket å spise denne påsken med dere før jeg må lide.

For jeg sier til dere: Jeg vil ikke drikke dette igjen før det fullføres i Guds rike.

Og han tok et beger, og takket, og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Jeg vil ikke drikke vin fra vinrankene før Guds rike kommer.

Og han tok brødet, takket, brøt det og gav dem, og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere; gjør dette til minne om meg.

På samme måte begeret, og sa: Dette begeret er min nye avtale i mitt blod, som gis for dere.

Men se, hånden til den som vil forråde meg, er med meg ved bordet.

Og menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt; men ve den mannen som forråder ham!

Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.

Det oppsto også en diskusjon om hvem av dem som var den største.

Men han sa til dem: Kongene over folkeslagene hersker over dem, og de som har makten, kalles ledere.

Men dere skal ikke være slik; nei, den største blant dere skal være som den yngste, og den som leder, som den som tjener.

For hvem er størst, han som sitter til bords eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.

Dere er de som har vedvart med meg i mine prøvelser.

Jeg gir dere et rike, slik som min Far har gitt meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme de tolv stammene i Israel.

Så dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme de tolv stammene i Israel.

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du en gang omvender deg, styrk brødrene dine.

Men jeg har bedt for deg, så din tro ikke skal svikte; og når du en gang omvender deg, styrk brødrene dine.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter, i dag skal ikke hanen synge før du tre ganger vil fornekte meg.

Og han sa til dem: Da jeg sendte dere uten pung, sekk og sandal, manglet dere noe?

Da sa han til dem: Men nå, den som har pung, ta den; likeså sekken; men hvis du ikke har, selg kappen din og kjøp deg et sverd.

Og han sa til dem: Men nå, den som har pung, ta den; likeså sekken; men den som ikke har, selg sin kappe og kjøp seg et sverd.

De sa: Herre, se, her er to sverd. Han sa til dem: Det er nok.

Da de sa: Herre, se, her er to sverd. Han sa til dem: Det er nok.

Og han gikk ut, og som vanlig gikk han til Oljeberget; og disiplene fulgte ham.

Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.

Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.

Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.

Og han var i angst og ba med enda større innlevelse; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Og han sa til dem: Hva sover dere? Stå opp, og be, så dere ikke faller i fristelse.

Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Og en av dem slo til overprestens tjener og kuttet av høyre øre.

Men Jesus svarte: La det være! Og han rørte ved øret hans og helbredet det.

Jesus sa til dem som kom mot ham, øversteprester, og offiserer for tempelet, og eldste: Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker?

Jesus sa til dem som kom mot ham, øversteprester, og offiserer for tempelet, og eldste: Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og klubber?

Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt.

Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt.

Og da de hadde tent et bål midt på plassen, og sittet sammen, satt Peter midt blant dem.

Da en tjenestepike så ham sittende ved lyset, så hun på ham og sa: Også denne mannen var med ham.

Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Og etter en kort stund så en annen ham og sa: Også du er en av dem. Men Peter sa: Jeg kjenner ham ikke.

Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatte å tale, sang hanen.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter husket ordet fra Herren, som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Peter husket ordet til Herren, som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.

Og mennene som holdt Jesus fanget, hånte og mishandlet ham.

Og de dekket ham til, slo ham i ansiktet, og spurte ham og sa: Profeter, hvem er det som slo deg?

Og de sa mange andre hatefulle ord til ham.

Og de sa mange andre hatefulle ord til ham.

Og da det ble dag, samlet hele folkets eldste, overprestene og skriftlærde og førte ham bort til sitt råd.

Og de spurte: Er du Kristus? Si oss det. Han svarte dem: Hvis jeg sier dere noe, vil dere ikke tro meg;

Og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare.

Da sa de alle: Så du er Guds Sønn? Han svarte: Dere sier at jeg er.

De sa: Hva mer trenger vi vitne om? For vi har hørt det fra hans eget munn.

Og de sa: Hva mer trenger vi vitnesbyrd? For vi har hørt det fra hans eget munn.