Og da hele folket reiste seg, førte de ham til Pilatus.

De begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet denne mannen som leder folket på avveie, hindrer folkene i å betale skatt til keiseren, og sier at han selv er Kristus, kongen."

Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Og han svarte: "Det sier du."

Pilatus sa til de høye prestene og folket: "Jeg finner ingen skyld i denne mannen."

Men de ble mer insisterende og sa: "Han opphisser folket og underviser over hele Judea, begynt fra Galilea og inntil hit."

Da Pilatus hørte nevnte Galilea, spurte han om mannen var galileer.

Og da han fikk vite at han var fra Herodes' område, sendte han ham tilbake til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.

Og Herodes, da han så Jesus, ble meget glad; for han ønsket lenge å se ham, fordi han hadde hørt mye om ham, og han håpet å få se et mirakel utført av ham.

Og han spurte ham med mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke.

De høye prestene og de skriftlærde sto opp og anklaget ham med sterke anklager.

Og Herodes, etter å ha hånet ham med sine soldater og kledd ham i en vakker kappe, sendte ham tilbake til Pilatus.

På denne dagen ble Pilatus og Herodes forsonet; for de hadde vært uvenner tidligere.

Og Pilatus, som hadde samlet de høye prestene, de ledende mennene og folket,

sa til dem: "Dere har ført denne mannen til meg som en som forvirrer folket; se, jeg har undersøkt ham foran dere, og jeg finner ingen skyld hos ham for de anklagene dere har mot ham."

Og heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham; og se, han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.

Derfor vil jeg gi ham en mild straff og deretter løslate ham.

(For ved høytiden pleide han å slippe en for dem.)

Men de ropte all sammen: "Fjern denne mannen, og løslat Barabbas for oss!"

(Han var fengslet for opprør og mord.)

Og Pilatus, igjen, talte til dem og ønsket å løslate Jesus.

Men de ropte: "Korsfest ham! Korsfest ham!"

Og han sa til dem for tredje gang: "Hvilken ugjerning har denne mannen gjort? Jeg finner ingen skyld hos ham; derfor vil jeg straffe ham og deretter løslate ham."

Men de ropte med høye stemmer og krevde at han skulle korsfestes. Og deres stemmer fikk overhand sammen med de høye prestene.

Pilatus gav etter for folket.

Han løslot for dem den som var fengslet for opprør og mord, som de ba om; men han overlot Jesus til deres vilje.

Og da de førte ham bort, tok de Simon fra Kyrene, som kom fra marken, og la korset på ham, så han bar det bak Jesus.

Et stort antall av folket fulgte ham, og kvinner som sørget og gråt for ham.

Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt heller for dere selv og for deres barn."

For se, dager skal komme da de vil si: "Salige er de som ikke fikk barn, og de livmorer som ikke har født, og mødrene som ikke har ammet."

Da skal de begynne å si til fjellene: "Fall over oss!" og til høydene: "Gjem dere for oss!"

For hvis de gjør dette med det grønne treet, hva vil da skje med det tørre?

Og to andre, forbrytere, ble ført sammen med ham for å bli henrettet.

Og da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der sammen med forbryterne, en på høyre side og en på venstre.

Men Jesus sa: "Far, tilgi dem; for de vet ikke hva de gjør." Og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.

Folket sto og så på. De høye prestene hånet ham og sa: "Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv, hvis han er Kristus, Guds utvalgte."

Også soldatene kom bort til ham og hånet ham, og tilbød ham eddik.

Og sa: "Hvis du er jødenes konge, frels deg selv!"

Og det var også en inskripsjon skrevet over ham med greske, romerske, og hebraiske bokstaver: "Dette er jødenes konge."

Men en av forbryterne som hang der spottet ham og sa: "Hvis du er Kristus, frels deg selv og oss!"

Men den andre svarte og sa til ham: "Frykter du ikke Gud, siden du er i samme dom?"

Og vi er dømt med rette; for vi får hva våre gjerninger fortjener, men denne mannen har ikke gjort noe galt."

Og han sa til Jesus: "Husk på meg, Herre, når du kommer til ditt rike."

Jesus svarte ham: "Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i paradiset."

Det var rundt den sjette time, og mørket kom over hele landet inntil den nittende time.

Og solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet i to.

Og Jesus ropte med høy røst og sa: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Og etter å ha sagt dette, pustet han ut.

Da sersjanten så hva som skjedde, æret han Gud og sa: "Sannelig, denne mannen var rettferdig."

Og hele folket som hadde samlet seg for å se, da de så hva som skjedde, slo seg på brystet og gikk bort.

Men alle hans kjente sto langt borte, og kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, så dette.

Og se, en mann ved navn Josef, et medlem av rådet; han var en god og rettferdig mann.

Han var ikke enige med rådet og deres handlinger; han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på Guds rike.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme.

Og han tok det ned, svøpte det i et likklede, og la det i en grav hogd ut i fjellet, der ingen hadde blitt begravet tidligere.

Det var forberedelsesdag, og sabbaten nærmet seg.

Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, kom for å se graven, og hvordan hans legeme ble lagt der.

Og de vendte tilbake og gjorde i stand vellukter og salver. På sabbaten hvilte de etter påbudet.