Den tomme graven

1

Den første dagen etter sabbaten, tidlig om morgenen, kom de til gravstedet med de velduftende oljene de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.

2

De fant steinen rullet bort fra graven.

3

Da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.

4

Mens de sto der og undret seg over dette, se! To menn stod ved dem i strålende klær.

5

Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"

6

Han er ikke her, men han er reist opp. Husk hva han talte til dere mens han fortsatt var i Galilea,

7

"At Menneskesønnen må overgis i hendene på syndere, og korsfestes, og på den tredje dagen oppstå."

8

Og de husket hans ord.

9

Da de vendte tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og de andre disiplene.

10

Det var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, mor til Jakob, og de andre kvinner som var med dem, som sa dette til apostlene.

11

Men disse ordene virket for dem som nonsens, og de trodde ikke kvinnene.

12

Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så lindeklærne som lå alene, gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.

Jesus åpenbarer seg på veien til Emmaus

13

Og se, to av dem var på vei til en landsby som lå omtrent seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.

14

Og de snakket med hverandre om alt dette som hadde skjedd.

15

Mens de snakket sammen og diskuterte dette, kom Jesus selv nær og gikk med dem.

16

Men deres øyne var skjult for at de ikke kunne kjenne ham.

17

Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.

18

En av dem, som het Kleopas, svarte og sa: "Er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der de siste dagene?"

19

Og han spurte dem: "Hva da?" De sa til ham: "Det som gjelder Jesus fra Nasaret, han som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.

20

Og hvordan våre høye prester og ledere overga ham til dødsdom og korsfestet ham."

21

Men vi hadde håpet at han var den som skulle redde Israel. Nå er det allerede den tredje dagen siden dette skjedde.

22

I tillegg har noen kvinner blant oss forvirret oss. De kom tidlig til graven,

23

og fant ikke hans kropp; de kom og sa at de hadde også sett et syn av engler, som sa at han lever.

24

Og noen av oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

25

Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"

26

Skulle ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?"

27

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem alt som var skrevet om ham i alle Skriftene.

28

Og de nærmet seg landsbyen dit de var på vei, og han lot til å ville gå lenger.

29

Men de holdt ham tilbake og sa: "Bli hos oss, for dagen svinner, og kvelden er nær." Så gikk han inn for å bli hos dem.

30

Og det skjedde da han satt seg til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt og ga dem.

31

Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; men han ble usynlig for dem.

32

Og de sa til hverandre: "Brennte ikke våre hjerter innen i oss mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss Skriftene?"

33

Og de stod opp i samme time og gikk tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet og de som var med dem.

34

Og de sa: "Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon!"

35

Og de fortalte hva som var skjedd på veien, og hvordan han var kjent av dem i brødsbrytelsen.

Jesus åpenbarer seg for disiplene

36

Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"

37

Men de ble redde og skremt, for de trodde at de så en ånd.

38

Og han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?"

39

Se på mine hender og mine føtter, at det er meg; rør ved meg og se; for ånd har ikke kjød og bein, som dere ser at jeg har.

40

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

41

Og mens de fremdeles var i vanskeligheter for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"

42

Og de ga ham et stykke grillet fisk og noe honningkake.

43

Og han tok det og spiste foran dem.

44

Og han sa til dem: "Dette er mine ord som jeg talte til dere, mens jeg ennå var med dere, at alt må oppfylles, det som er skrevet i loven til Moses, og profetene, og salmene, om meg."

45

Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.

46

Og han sa til dem: "Slik er det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå fra de døde på den tredje dagen."

47

Og det må forkynnes i hans navn for å omvende mennesker og tilgivelse for synder til alle nasjoner, begynnende fra Jerusalem.

48

Dere er vitner om dette.

49

Og se, jeg sender løftet fra min Far over dere; men bli i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.

Jesu himmelfart

50

Og han førte dem ut helt til Betania, og løftet sine hender og velsignet dem.

51

Og det skjedde, mens han velsignet dem, skilte han seg fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52

Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53

Og de var alltid i templet og lovpriste og velsignet Gud. Amen.