Verse 1
Jesus, full av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra elven Jordan, og han ble ledet av Ånden inn i ørkenen,
Verse 2
og han ble fristet av djevelen i førti dager uten å spise. Da de dagene var over, ble han sulten.
Verse 3
Og djevelen sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, si til denne steinen at den skal bli brød.»
Verse 4
Men Jesus svarte ham og sa: «Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord fra Guds munn.»
Verse 5
Så førte djevelen ham opp på et høyt fjell og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker.
Verse 6
Og han sa til ham: «Jeg gir deg all denne makten og herligheten, for den er blitt gitt meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.»
Verse 7
«Så hvis du faller ned og tilber meg, skal alt dette, det jeg viser deg, bli ditt.»
Verse 8
Jesus svarte ham: «Vik bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.»
Verse 9
Og han førte ham til Jerusalem, og stilte ham på toppen av tempelet, og sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra;
Verse 10
for det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, så de skal bære deg;
Verse 11
og de skal bære deg på hender, så du ikke skal støte foten din mot stein.»
Verse 12
Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Verse 13
Og da djevelen hadde fristet ham med alt, forlot han ham en tid.
Verse 14
Jesus vendte tilbake i Åndens kraft til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele landet.
Verse 15
Og han underviste i deres synagoger, og alle ble fylt med ærefrykt over hans budskap.
Verse 16
Så kom han til Nasaret, hvor han hadde vokst opp. Og som det var hans skikk, gikk han på sabbaten inn i synagogen og reiste seg for å lese.
Verse 17
Og en rull av profeten Jesaja ble gitt ham. Da han åpnet rullen, fant han stedet hvor det stod skrevet:
Verse 18
«Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige; han har sendt meg for å helbrede dem som har et knust hjerte,
Verse 19
for å forkynne frihet for de fangne og syn for de blinde, og sette de undertrykte fri.
Verse 20
for å forkynne et nådens år fra Herren.»
Verse 21
Og han rullet sammen rullen og ga den tilbake til tjeneren, og satte seg. I synagogen var alle øyne festet på ham.
Verse 22
Og han begynte å si til dem: «I dag er denne skriften blitt oppfylt for deres ører.»
Verse 23
Og alle talte vel om ham og undret seg over de ord av nåde som kom ut av hans munn, og de sa: «Er ikke dette Joséfs sønn?»
Verse 24
Og han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet er akseptert i sitt eget fedreland.»
Verse 25
Og jeg sier dere sannheten: Mange enker var i Israel i Elias dager, da himmelen ble stengt i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød rammet hele landet;
Verse 26
men til ingen av dem ble Elias sendt, unntatt til en enke i Sarepta ved Sidon.
Verse 27
Og det var mange spedalske i Israel i Elisas, profetens dager; men ingen av dem ble renset, unntatt Na`aman fra Syria.
Verse 28
Og alle i synagogen ble fylt med raseri da de hørte dette.
Verse 29
Og de reiste seg og drev ham ut av byen, og førte ham opp til toppen av fjellet hvor byen deres var bygget, for å kaste ham ut.
Verse 30
Men han gikk rett gjennom dem og fortsatte sin vei.
Verse 31
Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbatene.
Verse 32
Og de ble slått av hans lære, for hans ord hadde autoritet.
Verse 33
I synagogen var det en mann med et urent ånd, og han ropte med høy stemme,
Verse 34
og sa: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, den Hellige fra Gud.»
Verse 35
Men Jesus talte strengt til ham og sa: «Taus! Gå ut av ham!» Og djevelen kastet mannen midt mellom dem og gikk ut av ham, uten å skade ham.
Verse 36
Og det blev forferdelse blant dem alle, og de spurte hverandre og sa: «Hva er dette? For med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de går ut.»
Verse 37
Og det gikk et rykte om ham ut overalt i hele regionen.
Verse 38
Da han hadde reist seg fra synagogen, gikk han inn i Simons hus. Svigermoren til Simon var syk med høy feber, og de ba ham om hjelp.
Verse 39
Og han sto over henne og talte strengt til feberen, og den forlot henne; og straks reiste hun seg og begynte å tjene dem.
Verse 40
Da solen begynte å gå ned, kom alle som hadde syke med forskjellige sykdommer til ham, og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
Verse 41
Og fra mange gikk også onde ånder ut, og ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Og han forbød dem å tale, fordi de visste at han var Kristus.
Verse 42
Og da det ble dag, dro han ut til et øde sted. Og folkene lette etter ham og kom til ham, og holdt ham tilbake, så han ikke skulle dra bort fra dem.
Verse 43
Men han sa til dem: «Det er nødvendig at jeg forkynner evangeliet i de andre byene også, for dette er grunnen til at jeg ble sendt.»
Verse 44
Og han forkynte i synagogene i Galilea.