Jesus og sabbaten

1

Det skjedde en sabbat, den andre sabbaten, at han gikk gjennom kornåkrene; og disiplene hans plukket aksene og spiste, idet de gnagde dem mellom fingrene.

2

Noen av fariserne sa til dem: "Hva gjør dere som ikke er lov å gjøre på sabbaten?"

3

Og Jesus svarte dem: "Har dere ikke lest hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?"

4

Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok de hellige brødene og spiste, og ga også til dem som var med ham, noe som bare var tillatt for prestene?

5

Og han sa til dem: "Menneskesønnen er herre over sabbaten."

Helbredelsen av mannen med vissen hånd

6

Det skjedde også en annen sabbat da han gikk inn i synagogen og underviste; og der var det en mann, hans høyre hånd var lam.

7

Skrifttolkene og fariserne iakttok ham, om han ville helbrede på sabbaten, for å finne grunn til å anklage ham.

8

Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde en lam hånd: "Stå opp og kom frem her!" Og han reiste seg og sto der.

9

Da sa Jesus til dem: "Jeg spør dere: Er det lov å gjøre godt på sabbaten, eller ondt? Å redde et liv, eller å ødelegge det?"

10

Og han så på dem alle, og sa til mannen: "Rekk ut hånden din!" Og han gjorde det; og hånden hans ble gjenopprettet og frisk som den andre.

11

Men de ble fylt av raseri, og de diskuterte sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

Jesu utnevnelse av de tolv apostlene

12

Det skjedde i de dagene at han gikk ut på fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn.

13

Og da dagen kom, kalte han de tolv disiplene fram og valgte ut tolv av dem, som han også ga navnet apostler:

14

Simon, som også ble kalt Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartholomai,

15

Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt den ivrige,

16

Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som også ble forræder.

Jesus helbreder de syke

17

Og han kom ned med dem og sto på et flatt sted med sine disipler, og en stor mengde av hans disipler, og et stort folk fra hele Judea og Jerusalem, og fra kystområdet til Tyros og Sidon,

18

som kom for å høre ham, og for å bli helbredet fra sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder ble også helbredet.

19

Og hele folket søkte å røre ved ham, fordi kraft gikk ut fra ham og helbredet dem alle.

Saligprisningene og veropene

20

Og han løftet blikket mot disiplene sine og sa: "Velsignet er de fattige, for deres er Guds rike."

21

Salige er de som sulter nå, for de skal bli tilfredsstilt. Salige er dere som gråter nå, for dere skal le.

22

Salige er dere når folk hater dere, skiller dere ut og trakasserer dere, og kaller deres navn ondt for Menneskesønnens skyld.

23

Gled dere på den dagen og jubel, for se, deres belønning er stor i himmelen; slik handlet deres fedre med profetene.

24

Men ve over dere, rike folk! For dere har fått deres trøst.

25

Ve dere som er mette! For dere skal sulte. Ve dere som ler nå! For dere skal sørge og gråte.

26

Ve dere når alle mennesker roser dere! For på samme måte gjorde deres fedre med de falske profetene.

Elsk deres fiender

27

Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, og gjør godt mot dem som hater dere,

28

velsign de som forbanner dere, og be for dem som urettferdig behandler dere.

29

Den som slår deg på kinnet, gi ham også det andre; og den som tar kappen din, stopp ham ikke fra å ta skjorten også.

30

Gi til enhver som ber deg, og ta ikke tilbake det som er dine eiendeler.

31

Og som dere vil at mennesker skal gjøre mot dere, slik skal dere også gjøre mot dem.

32

Og hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk har dere? For også synderne elsker dem som elsker dem.

33

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken takk har dere? For også syndere gjør det samme.

34

Og hvis dere låner til dem dere håper å få tilbake fra, hvilken takk har dere? For også syndere låner til syndere for å få det samme tilbake.

35

Men elsk deres fiender, og gjør godt, og lån uten å ha noe håp om å få tilbake; og deres belønning vil bli stor, og dere vil være sønner av Den Høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.

36

Vær barmhjertige, slik som deres far er barmhjertig.

37

Døm ikke, og dere skal ikke bli dømt; fordøm ikke, og dere skal ikke bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt.

38

Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, presset, ristet sammen, og skal renne over i deres fang; for med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt tilbake til dere.

Lignelsen om den blinde lederen

39

Og han fortalte dem en lignelse: "Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?"

40

En elev er ikke over sin lærer; men hver elev som er fullt utrustet, vil bli som sin lærer.

41

Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men presten i ditt eget øye legger du ikke merke til?

42

Eller hvordan kan du si til din bror: "Bror, la meg fjerne splinten i ditt øye," når du ikke ser bjelken i ditt eget øye?" Hykler, fjern først bjelken fra ditt eget øye, og deretter kan du se klart for å fjerne splinten fra din brors øye.

Treets frukt

43

For det er ikke et godt tre som bærer dårlig frukt; heller ikke et dårlig tre som bærer god frukt.

44

For hvert tre kjennes på sin egen frukt. For fra torner samler man ikke fiken, og fra busker plukker man ikke druer.

45

En god mann bringer frem det gode fra sitt gode skattkammer og en ond mann bringer frem det onde fra sitt onde skattkammer, for ut av overflod av hjertet taler munnen.

Huset bygd på fjell

46

Hva kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

47

Enhver som kommer til meg, og hører mine ord, og gjør dem, vil jeg vise dere hvem han er lik;

48

Han er lik en mann som bygde et hus, som gravde dypt og la grunnmur på klippen; og da flommen kom, rant elven mot huset, men det kunne ikke riste, for det var bygget på klippen.

49

Men den som hører og ikke gjør, han er lik en mann som bygde sitt hus på jorden uten grunnmur; elven rant mot huset, og det falt straks, og kollapsen av det huset ble stor.