Da alt var oppfylt i folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.

En av centurionens tjenere var alvorlig syk og i ferd med å dø; han ble respektert av sin herre.

Da han hørte om Jesus, sendte han jødiske eldste for å be ham komme og helbrede tjeneren sin.

De som kom til Jesus, ba ham ivrig og sa: 'Han fortjener din hjelp.'

For han elsker vårt folk og har bygget synagogen vår.

Jesus gikk med dem. Men da han nærmet seg huset, sendte centurionen venner for å si til ham: 'Herre, vær så snill; jeg er ikke verdig til at du skal komme under taket mitt.'

Derfor anser jeg ikke meg selv som verdig til å komme til deg; si bare et ord, så vil tjeneren min bli frisk.

For jeg er en mann med myndighet, og jeg har soldater under meg. Jeg sier til denne, 'Gå,' og han går; til en annen, 'Kom,' og han kommer; til min tjener, 'Gjør dette,' og han gjør det.

Da Jesus hørte dette, ble han forundret og sa til folket som fulgte ham: 'Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg sett så stor tro.'

Da de som var sendt, vendte tilbake til huset, fant de tjeneren som var syk, helt helbredet.

Og han gikk videre til en by som kalles Nain; hans disipler var med ham, og en stor folkemengde.

Da han nærmet seg byporten, så han et lik bli båret ut, den eneste sønnen til en mor som var en enke, og mange fra byen var med henne.

Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'

Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stoppet. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'

Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til moren.

Frykt kom over dem alle, og de priste Gud og sa: 'En stor profet har reist seg blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.'

Og ryktet om ham spredte seg over hele Judea og i alle områder rundt.

Og disiplene til Johannes rapporterte alt dette til ham. Deretter kalte Johannes to av sine disipler.

Og han sendte dem til Jesus og sa: 'Er du han som skal komme, eller skal vi vente en annen?'

De kom til Jesus og sa: 'Johannes Døperen har sendt oss til deg og spør: Er du han som skal komme, eller skal vi vente en annen?'

I samme time helbredet han mange fra sykdommer, plager og onde ånder; han ga synet tilbake til mange blinde.

Og Jesus svarte dem: 'Gå og fortell Johannes hva dere ser og hører: Blinde ser igjen, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og de fattige får høre det glade budskapet.'

Og salig er den som ikke finner anstøt i meg.'

Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: 'Hva gikk dere ut for å se i ørkenen? Et siv som svaier i vinden?'

Men hva gikk dere ut for å se? En mann i fine klær? Se, de som har overdådige klær, bor i kongelige palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, og mer enn en profet.

Dette er han som det står skrevet om: 'Se, jeg sender min engel foran deg, som skal forberede veien for deg.'

For jeg sier dere, blant de som er født av kvinner, er ingen som er større profet enn Johannes Døperen; men den minste i Guds rike er større enn ham.

Og hele folket, og tollerne, rettferdiggjorde Gud, ved å bli døpt med dåpen til Johannes.

Men fariseerne og de lovkyndige avviste Guds råd om seg selv ved ikke å la seg døpe av ham.

Hvem kan jeg likne mennene i denne generasjonen, og hva er de like?

De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi har spilt for dere, og dere har ikke danset; vi har klaget over dere, og dere har ikke grått.'

For Johannes Døperen kom og spiste ikke brød og drakk ikke vin, og dere sier: 'Han har en demon.'

Menneskesønnen kom og spiser og drikker, og dere sier: 'Se, en mann som spiser og drikker, en venn av tollere og syndere!'

Og de som er vis, vil bli rettferdiggjort av sine handlinger.

Og en av fariseerne ba ham om å spise sammen med ham. Da han kom inn i huset til fariseeren, satte han seg til bords.

Og se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at han lå til bords i fariseeren, kom med en alabastkrukke med salve.

Og hun sto bak ved føttene hans og gråt, og begynte å vaske føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret på hodet sitt.

Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, sa han til seg selv: 'Hvis han var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne som rørte ved ham, for hun er en synder.'

Og Jesus svarte ham: 'Simon, jeg har noe å si deg.' Han sa: 'Mester, si det.'

Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.

Da de ikke hadde noe til å betale med, tilgav han dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?'

Simon svarte og sa: 'Jeg antar at det er han som fikk den største tilgivelsen.' Jesus sa til ham: 'Du har rett i din vurdering.'

Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Da jeg gikk inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene, men hun har vått mine føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt.'

Du ga meg ikke et kyss, men hun har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg til deg: Hennes mange synder er tilgitt, fordi hun har elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite.

Og han sa til henne: 'Dine synder er tilgitt.'

Og de som satt til bords med ham begynte å si til hverandre: 'Hvem er han som tilgir synder?'

Men han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg; gå i fred.'