Og da de nærmet seg Jerusalem, mot Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,

og han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere; straks når dere går inn der, vil dere finne et føll som er bundet, på det har ingen mennesker sittet. Løs det, og før det hit.

Og hvis noen spør dere, Hva gjør dere med dette? skal dere si at Herren har behov for det; da vil han straks sende det hit.

De gikk da og fant føllet bundet ved døren, utenfor på gaten; og de løste det.

Og noen av dem som stod der, sa til dem: Hva gjør dere, løser føllet?

De svarte dem som Jesus hadde befalt, og de lot dem gå.

Og de førte føllet til Jesus, og la klærne sine over det; og han satte seg på det.

Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.

Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosanna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!

Velsignet er det rike som kommer i Herrens navn, i vår far Davids navn! Hosanna i det høyeste!

Og Jesus kom inn i Jerusalem og inn i tempelet; og etter å ha sett på alt, siden det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.

Neste dag, da de dro ut fra Betania, ble han sulten.

Og når han så et fikentre langt borte med blader, gikk han for å se om han kunne finne noe på det; men da han kom til det, fant han ingenting i det hele tatt uten blader, for det var ikke tid for fiken.

Og Jesus svarte og sa til det: Aldri mer skal noen spise frukt fra deg til evig tid. Og disiplene hørte dette.

Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, og han kastet ned bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

Og han lot ikke noen bære noen ting gjennom tempelet.

Og han underviste og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjoner; men dere har gjort det til en røverhule.

Og de skriftlærde og øversteprestene hørte dette, og de søkte hvordan de kunne ødelegge ham; for de fryktet ham, fordi hele folket var oppglødd over hans undervisning.

Og da det ble kveld, forlot han byen.

Og om morgenen, da de gikk forbi, så de figentreet tørket opp helt fra roten.

Og Peter, som husket det, sa til ham: Rabbi, se, figentreet som du forbannet er tørket opp.

Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.

For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Reis deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skjer, skal det bli ham som han sier.

Derfor sier jeg til dere: Alt det dere ber om når dere ber, tro at dere får det, og det skal bli deres.

Og når dere står og ber, tilgi hvis dere har noe mot noen; så også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.

Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.

Og de kom igjen til Jerusalem; og mens han gikk i tempelet, kom øversteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham.

Og de sa til ham: Hvilken myndighet gjør du dette? og hvem gav deg denne myndigheten til å gjøre dette?

Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil stille dere et spørsmål, og så svarer dere meg, så vil jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Døperen Johannes, var han fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.

Og de tenkte for seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ikke på ham?

Men hvis vi sier: Fra mennesker, fryktet de folkene; for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

Og de svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Og Jesus svarte og sa til dem: Så sier jeg heller ikke til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.