Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.

Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.

Men de tok imot ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.

Og han sendte igjen en annen tjener til dem; denne slo de med steiner, mishandlet ham grovt, og sendte ham bort.

Og han sendte enda en, og denne drepte de, og mange andre: noen slo de, andre drepte de.

Til slutt sendte han sin kjære sønn til dem og sa: De vil respektere min sønn.

Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.

Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

Hva vil da vingårdseieren gjøre? Han vil komme og straffe vingårdsmennene, og gi vingården til andre.

Har dere ikke lest denne skriften? 'Steinen som bygningsmennene forkastet, ble hjørnesteinen.'

Det er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne.

Og de søkte å gripe ham, men de fryktet folket, for de innså at denne lignelsen var rettet mot dem; så de forlot ham og gikk bort.

Og de sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.

Og da de kom, sa de til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig og tar ikke hensyn til noen; for du ser ikke på folks ansikt, men lærer Guds vei i sannhet. Er det lov å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi gi, eller skal vi ikke gi?

Men han, da han visste om deres hykleri, sa til dem: Hva frister dere meg? Vis meg en denar, så jeg kan se på den.

De brakte den til ham. Og han spurte dem: Hvem bilde og innskrift er dette? De svarte: Keiserens.

Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de ble forundret over ham.

Saddukeerne, som sier at det ikke finnes noen oppstandelse, kom til ham og stilte ham et spørsmål.

Mester, Moses skrev for oss: Hvis en mann dør og etterlater seg en hustru uten barn, skal hans bror ta sin hustru og reise opp etterkommere til sin bror.

Det var altså sju brødre; den første tok en hustru, men døde uten å etterlate seg noe avkom.

Og den andre tok henne, og han døde uten å etterlate seg avkom; og den tredje på samme måte.

Alle de sju tok henne og etterlot seg ikke noe avkom. Til slutt døde kvinnen også.

I oppstandelsen, når de står opp, hvisker hvilken av dem som vil være hennes mann, for de sju hadde henne.

Jesus svarte og sa til dem: Er det ikke derfor dere bedrives vill, fordi dere ikke kjenner skriftene eller Guds makt?

For når de står opp fra de døde, tar de hverken til ekte eller gis bort til ekte; men de er som englene i himmelen.

Om de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i boken til Moses, i brennbusken, hvordan Gud sa til ham: 'Jeg er Abrahams Gud, og Isaks Gud, og Jakobs Gud?'

Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud; dere er derfor svært villfarne.

Og en av de skriftlærde kom til ham, da han hørte dem diskutere, og så at han hadde svart godt på dem, spurte han ham: Hvilken er den største bud av alle?

Jesus svarte ham: Den høyeste av alle bud er: 'Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.'

Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av all din styrke; dette er det første bud.

Og det andre, likt som dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Det er ikke annet bud større enn disse.

Og skriftlærde sa til ham: Godt, Mester, du taler sannhet; for det er én Gud, og det er ingen annen uten ham.

Og å elske ham av hele sitt hjerte, av hele sin forstand, av hele sin sjel og av all sin styrke, og å elske sin neste som seg selv, er mer verdt enn alle brennoffer og ofre.

Og Jesus så at han svarte klokt, sa til ham: Du er ikke langt unna Guds rike. Og ingen våget lenger å stille ham spørsmål.

Og Jesus svarte og sa mens han underviste i templet: Hvordan sier de skriftlærde at Kristus er Davids sønn?

For David sa selv, i Den hellige ånd: 'Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg setter dine fiender som skammel for dine føtter.'

David selv kaller ham Herre; hvordan kan han da være hans sønn? Og den store mengden hørte på ham med glede.

Og han sa til dem i sin undervisning: Se opp for skriftlærde som elsker å gå i lange kapper og få hilsener i markedene,

og førsteplasser i synagogene, og førsteplasser ved måltider.

De som tar fra enker hus og tar seg lange forbønner; disse vil få en strengere dom.

Og Jesus satt ned overfor skatteboksen og så hvordan mengden kastet penger i den; og mange rike kastet inn mye.

Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.

Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Amen, jeg sier dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle som har kastet penger i skattkisten.

For de har alle kastet inn av sitt overskudd, men hun la inn av sin fattigdom alt hun hadde, hele sitt liv.