Det var påsken, og de usyrede brødene skulle feires om to dager. Og de øversteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta Jesus i fellen og få ham drept.

De sa: "Ikke på høytiden, for da kan det bli uro blant folket."

Mens Jesus var i Betania, i Simons hus, som var utordnet, kom det en kvinne og hadde et alabasterkrus med dyrbar, ekte narduslukt. Og hun brøt kruset og helte det utover hodet hans.

Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"

For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.

Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."

For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.

Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.

Sannlig, jeg sier dere, hvorhen dette evangeliet forkyndes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne."

Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til øversteprestene for å overgi Jesus til dem.

Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.

På den første dagen av de usyrede brødene, da de slaktet påskelammet, spurte disiplene ham: "Hvor vil du at vi skal gå for å forberede påskemåltidet?"

Og han sendte to av disiplene sine og sa til dem: "Gå inn i byen, og dere vil møte en mann med en krukke med vann. Følg ham."

Og hvor han går inn, si til verten: "Mesteren sier: Hvor er mitt rom, hvor jeg skal spise påskemåltidet med disiplene mine?"

Og han vil vise dere et stort rom som er ferdigdekket. Der skal dere gjøre i stand for oss."

Disiplene gikk ut og kom inn i byen, og de fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da det ble kveld, kom han med de tolv.

Og da de satt til bords og spiste, sa Jesus: "Sannelig, jeg sier dere, én av dere som spiser med meg, vil overgi meg."

Disiplene begynte å bli bedrøvede og sa til ham, én etter én: "Er det meg?"

Han svarte og sa til dem: "Det er én av de tolv, én som dypper med meg i fatet."

Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham. Men ve den mannen gjennom hvem menneskesønnen blir overgitt! Det hadde vært bedre for ham om han ikke var blitt født."

Og mens de spiste, tok Jesus brødet, og han takket og brøt det, og ga det til dem og sa: "Ta dette, det er mitt legeme."

Og han tok kalken, og han takket, og ga dem og de drakk alle av den.

Og han sa til dem: "Dette er mit blod av den nye pakt, som utgydes for mange."

Sannelig, jeg sier dere, jeg vil ikke drikke mer av vintreet før den dagen jeg drikker det nytt i Guds rike."

Og etter å ha sunget et lovsang, gikk de ut til Oljeberget.

Og Jesus sa til dem: "Dere vil alle bli forvirret på grunn av meg i natt, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene vil bli spredt."

Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea."

Men Peter sa til ham: "Selv om alle andre blir forvirret, vil ikke jeg bli det."

Og Jesus sa til ham: "Sannelig sier jeg deg, at i natt, før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger."

Men han sa mer og mer: "Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Og de andre sa det samme.

Og de kom til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene: "Sitt her, til jeg har bedt."

Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.

Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."

Og han gikk litt lenger bort, og falt på sitt ansikt og ba om at, om det var mulig, denne timen kunne gå bort fra ham.

Og han sa: "Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil."

Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: "Simon, sover du? Kan du ikke våke en time?"

Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødveget er svakt.

Og han gikk tilbake og bad igjen, med de samme ordene.

Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.

Og han kom for tredje gang og sa til dem: "Sov nå og hvile dere! Det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt i synders hender."

Stå opp, la oss gå; se, han som overgir meg, er kommet nær."

Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham et stort følge med sverd og stokker, fra øversteprestene og de skriftlærde og de eldste.

Han som overgav ham, hadde gitt dem et tegn, og sa: "Hvem jeg kysser, er han; grip ham og led ham sikkert bort."

Og da han kom, gikk han straks hen og sa til Jesus: "Rabbi!" og kysset ham.

Og de la hendene på ham og grep ham.

Men en av dem som sto ved Jesus, trakk sværet og slo til yppersteprestens tjeneste og kuttet av ham øret.

Da sa Jesus til dem: "Som mot en røver, er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg?"

Hver dag var jeg blant dere i templet og underviste, og dere grep meg ikke; men det måtte oppfylles som skrevet."

Og de forlot ham og flyktet.

Og en ung mann fulgte ham, iført bare et laken; og de grep ham.

Men han forlot lakenet og flyktet naken fra dem.

Og de ledet Jesus bort til øverstepresten; og alle de øversteprestene og de eldste og de skriftlærde samlet seg.

Og Peter fulgte ham på avstand, inntil han kom inn i øversteprestens gård; og han satt med tjenesteguttene og varmet seg ved lyset.

Men de øversteprestene og hele rådet søkte etter vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden, men de fant ikke noe.

Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd var ikke samstemt.

Og noen reiste seg og vitnet falskt mot ham, og sa:

"Vi har hørt ham si: 'Jeg vil rive ned dette templet, som er laget av hender, og om tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er laget av hender.'"

Og ikke engang slik var vitnesbyrdet deres samstemt.

Og ypperstepresten sto opp i midten og spurte Jesus: "Svarer du ikke? Hva er det disse vitner imot deg?"

Men han holdt holdt stille og svarte ikke noe. Ypperstepresten spurte ham igjen, og sa: "Er du Kristus, Guds Sønn?"

Jesus svarte: "Jeg er det; og dere skal se Menneskesønn sitte ved den høye Guds høyre hånd, og komme med skyene fra himmelen."

Da rev ypperstepresten sine klær og sa: "Hva mer trenger vi vitner?"

Dere har hørt blasfemien. Hva mener dere?" Og de dømte ham til døden.

Og noen begynte å spytte på ham, og dekke ansiktet hans og slå ham og si til ham: "Profeter!" Og tjenestene slo ham i ansiktet.

Og mens Peter var nede i gården, kom en tjenestepike til ypperstepresten:

Og da hun fikk se Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: "Også du var med Jesus fra Nasaret."

Men han fornektet det og sa: "Jeg vet ikke, og forstår ikke hva du mener." Og han gikk ut til inngangen; og hanen gol.

Og tjenestepiken så igjen på ham, og begynte å si til dem som sto der: "Dette er en av dem."

Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."

Men han begynte å anathema og sverge: "Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om."

Og straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter på det ordet som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger." Og han brast i gråt.