Verse 1
Jesus kom igjen inn i synagogen, og der var det en mann med en uttørket hånd.
Verse 2
De skriftlærde observerte ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne anklage ham.
Verse 3
Han sa til mannen med den uttørkede hånden: "Reis deg og kom inn til midten!"
Verse 4
Så spurte han dem: "Er det lov å gjøre godt på sabbaten, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ta liv?" Men de kunne ikke svare.
Verse 5
Da så han på dem med harme, bedrøvet over deres hardhet, og han sa til mannen: "Strekk ut hånden din!" Han strakte den ut, og hånden hans ble frisk.
Verse 6
Og da fariseerne kom ut, begynte de straks å lage en plan med herodianerne mot ham, hvordan de skulle få ham avlivet.
Verse 7
Jesus trakk seg tilbake med disiplene sine til sjøen, og en stor folkemengde fra Galilea fulgte ham, også fra Judea,
Verse 8
fra Jerusalem, Idumea og de fra den andre siden av Jordan; folk fra Tyros og Sidon, en stor mengde, hørte om hva han gjorde og kom til ham.
Verse 9
Han ba disiplene sine forberede en båt for ham, på grunn av folkemengden, så de ikke skulle presse ham.
Verse 10
For han helbredet mange, og de som hadde plager, kastet seg over ham for å få ta på ham.
Verse 11
Og de urene åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte: "Du er Guds sønn!"
Verse 12
Og han forbød dem strengt å ikke avsløre hvem han var.
Verse 13
Så gikk han opp i fjellet og kalte dem han ønsket; de kom til ham.
Verse 14
Og han utvalgte tolv, for at de skulle være sammen med ham og for å sende dem ut for å forkynne,
Verse 15
og ha autoritet til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.
Verse 16
Og han ga Simon navnet Peter.
Verse 17
Verse 18
Og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Thomas, Jakob, sønnen av Alfeus, Taddeus, og Simon, som også ble kalt den iverige,
Verse 19
og Judas Iskariot, som også forrådte ham.
Verse 20
Og de kom til et hus. Og folkeskarene samlet seg igjen, slik at de ikke engang fikk mat.
Verse 21
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Verse 22
Og de skriftlærde som kom fra Jerusalem sa: "Han er besatt av Beelzebul, og gjennom den øverste av demonene driver han ut demoner."
Verse 23
Og han kalte dem til seg og fortalte dem i parabler: "Hvordan kan Satan drive ut Satan?"
Verse 24
Og hvis et rike er delt mot seg selv, kan ikke det riket bestå.
Verse 25
Og hvis et hus er delt mot seg selv, kan ikke det huset bestå.
Verse 26
Og hvis Satan har reist seg mot seg selv og er delt, kan han ikke bestå, men har en ende.
Verse 27
Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og rane ham, uten først å binde den sterke mannen; da vil han rane husets hans.
Verse 28
Sannelig, jeg sier dere: Alt skal bli tilgitt menneskenes barn, og all bespottelse som de måtte si,
Verse 29
Men den som bespotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse til evig tid, men er skyldig til evig straff.
Verse 30
For de sa: "Han har en uren ånd."
Verse 31
Så kom brødrene hans og moren hans, og de stod utenfor huset og sendte noen for å kalle på ham.
Verse 32
Og folket som satt rundt ham sa til ham: "Se, din mor og brødrene dine står utenfor og leter etter deg!"
Verse 33
Og han svarte dem og sa: "Hvem er min mor, eller hvem er mine brødre?"
Verse 34
Og han så rundt på dem som satt omkring ham, og sa: "Se, her er min mor og mine brødre!
Verse 35
For den som gjør Guds vilje, han er min bror, min søster og min mor."