Og de kom til Gadara-regionen, på den andre siden av havet.

Da Jesus gikk av båten, møtte han straks en mann fra gravene; han hadde en uren ånd som plaget ham.

Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.

For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.

Natt og dag skrek han og skadet seg selv med steiner i fjellene og i gravene.

Men da han fikk se Jesus på avstand, ran han til Jesus og kastet seg ned for ham.

Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"

For Jesus sa til ånden: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"

Og han spurte ham: "Hva heter du?" Og han svarte: "Legion er navnet mitt, for vi er mange."

Og han ba ham mange ganger om ikke å sende dem ut av dette området.

Det var en stor flokk svin som beitet der i fjellet.

Og alle de onde åndene ba ham og sa: "Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem."

Jesus tillot dem straks. De urene åndene kom ut og gikk inn i svinene, og flokken stormet nedover stupet og inn i havet; det var om lag to tusen, og de druknet i havet.

De som drev svinene, flyktet og fortalte om dette i byen og på landet, og folket kom for å se hva som hadde skjedd.

Og de kom til Jesus, og de så mannen som var besatt av djevler, sittende, kledd og forstandig, han som hadde hatt legionen. De ble redde.

Og de som hadde sett dette, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst og om svinene.

Og de begynte å be ham inntrengende om å dra bort fra områdene deres.

Og da han gikk om bord i båten, ba den besatte mannen ham inntrengende om å la ham bli med ham.

Men Jesus lot ham ikke dra, men sa til mannen: "Gå hjem til familien din og fortell dem hva Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist deg barmhjertighet."

Og han gikk av sted og begynte å forkynne i Decapolis hva Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.

Da Jesus hadde krysset over med båten igjen til den andre siden, samlet en stor mengde seg rundt ham, mens han var ved sjøen.

Og se, en av synagogelederne kom, som kaltes Jairus; og da han så Jesus, falt han ned for føttene hans.

Og han ba ham inderlig og sa: "Min datter, hun ligger på dødsleiet; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve."

Og han dro med ham. Og mange mennesker fulgte ham og trykket seg mot ham.

Og det fantes en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år,

og hun hadde lidd mye av mange leger, hun hadde brukt opp alt hun hadde, men fått ingen hjelp, og tilstanden hennes hadde blitt verre.

Da hun fikk høre om Jesus, kom hun bakfra i mengden og berørte kanten av kappen hans.

For hun tenkte for seg selv: "Hvis jeg bare får berøre kanten av klærne hans, kan jeg bli helbredet."

Og straks stanset blødningen hennes, og hun merket i kroppen sin at hun var blitt helbredet fra sin plage.

Og straks følte Jesus i seg selv at kraften hadde gått ut fra ham. Han snudde seg mot folket og sa: "Hvem berørte klærne mine?"

Og hans disipler sa til ham: "Legger du merke til mengden som trykker seg rundt deg, og du spør: 'Hvem berørte meg?'"

Og han så seg rundt for å se hvem som hadde gjort dette mirakelet.

Men kvinnen, redd og skjelvende, visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

Og Jesus sa til henne: "Datter, din tro har frelst deg; gå i fred, og vær frisk fra din plage."

Mens han enda talte, kom folk fra synagogelederens hus og sa: "Din datter er død; hvorfor plager du mesteren videre?"

Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"

Og han lot ingen følge med ham, unntatt Peter, Jakob og Johannes, broren til Jakob.

Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.

Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."

Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

Og han tok tak i barnets hånd og sa til henne: "Talitha kum!" Det betyr: "Jente, jeg sier deg, reis deg!"

Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.

Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.