Så gikk Jesus bort derfra og kom til sitt hjemland; og disiplene hans fulgte ham.

Og da det ble sabbat, begynte han å undervise i synagogen; og mange som hørte det, ble forundret og sa: "Hvor får denne mannen dette fra? Og hva slags visdom er det som er gitt ham, at han til og med gjør slike kraftgjerninger med sine hender?"

Er ikke dette sønnen til tømmermannen, Maria? Og er ikke Jakob, Josef, Judas og Simon hans brødre? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?" De tok anstøt av ham.

Jesus sa til dem: "En profet blir ikke uten ære, unntatt i sitt fedreland, blant sine egne slektninger og i sitt hjem."

Og han kunne ikke utføre noen store gjerninger der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

Og han undret seg over deres vantro. Og han gikk omkring i landsbyene og lærte.

Så kalte han sammen de tolv, og begynte å sende dem ut to og to; og han ga dem makt over de urene åndene.

Og han påla dem å ikke ta noe med seg på veien, unntatt en stav; ikke brød, eller veske, eller penger i beltet,

men de skal ha sandaler på føttene; og de skal ikke ta på seg to kapper.

Og han sa til dem: "Hvor dere enn går inn i et hus, der skal dere bli værende til dere går derfra."

Og hvilken som helst by eller hus som ikke tar imot dere, og ikke hører på dere, når dere går ut derfra, skal dere riste støvet av deres føtter som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier jeg dere, det skal bli mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen."

Og de dro ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

Og de drev ut mange demoner, og de salvet mange syke med olje og helbredet dem.

Og kong Herodes hørte om dette; for navnet hans var blitt kjent. Og han sa: "Johannes døperen er blitt oppreist fra de døde, og derfor virker slike krefter i ham."

Andre sa: "Det er Elias." Andre sa: "Det er en profet, eller kanskje en av profetene."

Da Herodes hørte dette, sa han: "Det er Johannes, den jeg har halshugget; han er reist opp fra de døde."

For Herodes hadde sendt bud og tatt Johannes til fange, og han satte ham i fengsel på grunn av Herodias, kona til hans bror Filip; fordi han hadde giftet seg med henne.

For Johannes sa til Herodes: "Det er ikke lovlig for deg å ha din brors kone."

Og Herodias bar nag til ham og ønsket å få ham drept; men hun kunne ikke,

for Herodes fryktet Johannes, og anså ham som en rettferdig og hellig mann, og beskyttet ham; og da han hørte ham, gjorde han mange saker og lyttet til ham med glede.

Og da den gunstige dagen kom, feiret Herodes sin fødselsdag med stor fest for sine mektige menn, og for sine tribuner og de fremste blant Galilea,

kom datteren til Herodias inn og danset, og det gledet Herodes og de som lå til bords med ham; så sa kongen til piken: "Be om hva du vil, og jeg vil gi deg."

Og han sverget til henne: "Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, selv om det skulle være halve kongedømmet mitt."

Og hun gikk ut og sa til sin mor: "Hva skal jeg be om?" Og hun sa: "Johannes døperens hode."

Og straks kom hun tilbake med hast til kongen og ba: "Jeg vil at du gir meg her og nå på et fat Johannes døperens hode."

Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som lå til bords med ham, ville han ikke avvise henne.

Og straks sendte kongen en bøddel og befalte at hans hode skulle bringes. Og han dro bort og halshugget ham i fengselet,

og førte hodet hans på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.

Og da disiplene hans hørte om dette, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

Og apostlene samlet seg til Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært.

Og han sa til dem: "Kom dere selv bort til et øde sted, og hvil dere litt; for det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise."

Og de dro bort til et øde sted med båt.

Og folkene så dem gå, og mange kjente dem; og de løp fra alle byene og kom til dem, og samlet seg der.

Og da Jesus gikk ut, så han en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som får uten hyrde; og han begynte å undervise dem mange ting.

Og da dagen allerede var blitt lang, kom disiplene hans til ham og sa: "Stedet er øde, og tiden er allerede sen;

send dem bort, så de kan dra til de omkringliggende gårdene og landsbyene for å kjøpe seg mat, for de har ikke noe å spise."

Men han svarte og sa til dem: "Gi dere dem noe å spise." De sa til ham: "Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre denarer, og gi dem å spise?"

Og han sier til dem: "Hvor mange brød har dere? Gå og se etter." Og da de fikk vite det, sa de: "Fem, og to fisker."

Og han befalte dem å sette seg ned i grupper på den grønne gressbakken.

Og de satte seg ned i grupper, hundre og femti.

Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp til himmelen, velsignet dem, og brøt brødene, og ga dem til disiplene så de kunne dele ut til folket; og han delte også de to fiskene til dem alle.

Og alle spiste og ble mette.

Og de tok opp tolv kurver fulle av biter, og av fiskene.

Og de som hadde spist brødene, var omkring fem tusen menn.

Og straks tvang han disiplene sine til å gå om bord i båten og dra over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket bort.

Og da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

Og da det var blitt kveld, var båten midt i sjøen, og han var alene på land.

Og han så at de ble tvunget til å ro, fordi vinden var imot dem; og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ønsket å gå forbi dem.

Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

For de så ham alle, og de ble redde. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde."

Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.

For de forsto ikke om brødene; deres hjerte var blitt forherdet.

Og da de kom over, gikk de til landet Gennesaret og la til land.

Og da de gikk ut av båten, kjente folk straks igjen ham,

og de løp ut i hele denne strakten og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var.

Og hvor han enn gikk inn, i landsbyer, byer eller bygder, la de syke på torget og ba ham om bare å få røre ved kantet av kappen hans; og så mange som rørte ved ham, ble helbredet.