I de dager var det en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte til seg disiplene sine og sa til dem,

«Jeg har medfølelse med folket, for de har vært med meg i tre dager og de har ikke hatt mat.»

Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.»

Disiplene svarte ham: «Hvordan kan noen gi dem mat her i ørkenen?»

Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Vi har sju brød.»

Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem, og ga dem til disiplene sine for å distribuere dem til folket.

De hadde også noen små fisk. Etter at han hadde velsignet dem, sa han at de skulle dele dem ut også.

De spiste og ble mette. De plukket opp restene av brødet og fylte sju kurver.

De som hadde spist, var omkring fire tusen. Så sendte han dem hjem.

Og straks gikk han ombord i båten med disiplene sine og dro til de områdene som kalles Dalmanuta.

Fariseerne kom ut og begynte å argumentere med ham; de søkte et tegn fra himmelen for å friste ham.

Jesus seiret i sitt sinn og sa: «Hvorfor søker denne generasjonen etter et tegn? Sannelig, jeg sier dere, ingen tegn vil bli gitt til denne generasjonen.»

Og han forlot dem, gikk igjen ombord i båten og dro over til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med seg brød, og de hadde ikke mer enn ett brød i båten.

Og han befalte dem og sa: «Se opp for surdeigen fra fariseerne og Herodes.»

De begynte å snakke med hverandre og sa: «Det er fordi vi ikke har brød.»

Jesus, som visste om dette, sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ikke ennå? Har dere fortsatt et hardt hjerte?»

Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke? Og husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp?» De svarte ham: «Tolv.»

Og da jeg brøt de sju for de fire tusen, hvor mange kurver med rester tok dere opp?» De svarte: «Sju.»

Og han sa til dem: «Hvordan forstår dere ikke?»

Så kom han til Betsaida, og de førte en blind til ham og ba ham om å ta på ham.

Han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Han spyttet i øynene hans, la hendene på ham og spurte om han så noe.

Den blinde så opp og sa: «Jeg ser mennesker som om de var trær som gikk omkring.»

Så la han hendene på øynene hans igjen, og han fikk synet tilbake og kunne se tydelig.

Han sendte ham hjem og sa: «Gå ikke inn i landsbyen, og si ikke noe til noen der.»

Jesus gikk ut med disiplene sine til byene rundt Caesarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at jeg er?»

De svarte: «Johannes Døperen, og noen sier Elia, mens andre sier en av profetene.»

Og han spurte dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa til ham: «Du er Kristus.»

Og han advarte dem om å ikke si dette til noen.

Så begynte han å undervise dem og sa at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager reises opp.

Han talte åpent om dette, og Peter tok ham til side og begynte å kritisere ham.

Men han snudde seg, så på disiplene sine og irettesatte Peter og sa: «Gå bort fra meg, Satan! For du tenker ikke på det som er Guds, men på det som er menneskers.»

Jesus kalte til seg folket sammen med disiplene sine og sa til dem: «Den som vil følge meg, må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.»

For den som vil redde sitt liv, vil tape det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliet, vil redde det.

Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt liv?

Eller hva kan et menneske gi til gjengjeld for sitt liv?

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen, skal også Menneskesønnen skamme seg over ham når han kommer i sin fars herlighet med de hellige englene.