I den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og store mengder mennesker samlet seg rundt ham, så han måtte gå opp i båten og sette seg, mens hele folkemengden sto på stranden.

Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Da han sådde, falt noe ved veien, og de kom og åt det.

Andre falt på steinete sted, der det ikke var dybde i jorden; og de sprang straks opp fordi det ikke var mye jord.

Men da solen steg, ble de brent, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.

Andre falt blant torner; og tornene vokste opp og kvelte dem.

Men andre falt på god jord og bar frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.

Den som har ører å høre med, la høre!

Og disiplene kom til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte og sa til dem: Fordi dere har fått kjenne mysteriene i himmelriket, men dem er det ikke gitt.

For den som har, til ham skal det gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli frarøvet selv det han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser; fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, heller ikke forstår.

Og deres profetiske ord fra Jesaja oppfylles på dem, som sier: Dere skal høre, men ikke forstå; og se, men ikke merke dere.

For folkets hjerte er blitt hardere, de har hørt tungt med ørene, og de har lukket øynene sine; så ikke de skal se med øynene, høre med ørene, og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.

Men salige er deres øyne, fordi de ser; og deres ører, fordi de hører.

For jeg sier dere sannlig, mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det dere ser, og de så det ikke; og å høre det dere hører, men de hørte det ikke.

Så hør nå lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om himmelriket og ikke forstår det, kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som er sådd ved veien.

Men den som er sådd på steinete sted, han er den som hører ordet og tar imot det med glede.

Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.

Men den som er sådd blant torner, han er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir ufruktbart.

Men den som er sådd på god jord, han er den som hører ordet og forstår det; han gir frukt, noe hundrefold, noe seksti, noe tretti.

En annen lignelse fortalte han dem, og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som sådde godt frø i sin åker.

Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress mellom hveten, og gikk sin vei.

Men da kornet vokste og bar frukt, da viste også ugresset seg.

Da kom tjenerne til husbonden og sa til ham: Herre, har du ikke sårt godt frø i din åker? Hvor har det da kommet ugress fra?

Han sa: En fiende har gjort dette.

Men han sa: Nei, for at dere kanskje i samlingen av ugresset også kan røske opp kornet sammen med det.

La dem begge vokse sammen inntil høsten; og i høstens tid skal jeg si til dem som sanker inn: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det; men kornet samle inn i min lade.

En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er som et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin åker.

Dette er det minste av alle frøene; men når det vokser opp, er det det største av alle hagevekster og blir et tre, så fuglene i luften kommer og bygger rede i dets greiner.

En annen lignelse talte han dem om: Himlenes rike er som surdeig, som en kvinne tok og skjulte i tre måltider mel, inntil hele ble syrnet.

Alt dette talte Jesus i lignelser til folk; og uten lignelser talte han dem ikke.

Således skulle det bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser; jeg vil forkynne det skjulte fra verdens grunnvoll ble lagt.

Da han hadde latt folket fare, kom han inn i huset; og hans disipler kom til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset på marken.

Han svarte og sa: Den som sår det gode frø er menneskesønnen.

Marken er verden; de gode frøene er rikets barn; men ugressene er de onde barn.

Fienden som sådde dem er djevelen; høsten er verdens ende; og høstfolkene er englene.

Slik som man samler ugresset og brenner det med ild, slik skal det være ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende sine engler, og de skal samle ut av hans rike alle som forfører og dem som gjør urett.

Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin faders rike. Den som har ører å høre med, han høre!

Igjen er himmelriket som en skatt skjult i marken; som en mann fant, og skjulte den; og av glede over den gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte den marken.

Igjen er himmelriket som en handelsmann som søker gode perler.

Og da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.

Igjen er himmelriket som et garn som ble kastet ut i havet og samlet fisk av alle slag.

Når det var fullt, dro de opp og satte seg på stranden, og samlet de gode i kar, men kastet de dårlige ut.

Slik skal det være ved verdens ende: Engelene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige.

Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.

Jesus sa til dem: Forstår dere alt dette? De svarte ham: Ja, Herre.

Han sa til dem: Derfor er enhver skriftlært som er opplært for himmelriket, lik en husbond som bringer fram nye og gamle ting fra sin skatt.

Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, gikk han bort derfra.

Og da han kom til sitt hjemland, underviste han dem i deres synagoge, så de undret seg og sa: Hvorfra har denne fått slik visdom og slike kraftige gjerninger?

Er ikke dette sønnen til snekkeren? Er ikke hans mor omtalt som Maria? Og hans brødre, Jakob, og Josef, og Simon, og Judas?

Og hans søstre, er de ikke alle med oss? Hvor har da denne fått alt dette?

Og de ble støtt på ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke akseptert, unntatt i sitt eget fedreland og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.