Verse 1
Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, broren hans, og førte dem opp på et høyt fjell, for å være alene med dem.
Verse 2
Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.
Verse 3
Og se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
Verse 4
Peter svarte og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her: hvis du vil, kan vi lage tre hytter her; en til deg, en til Moses og en til Elias.»
Verse 5
Mens han fortsatt talte, kom en strålende sky og overskygget dem; og se, en stemme kom ut av skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg funnet min glede; hør ham.»
Verse 6
Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde.
Verse 7
Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»
Verse 8
Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
Verse 9
Og da de var på vei ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: «Si ikke til noen hva dere har sett, før Menneskesønnen har reist seg fra de døde.»
Verse 10
Og disiplene spurte ham og sa: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias må komme først?»
Verse 11
Jesus svarte og sa til dem: «Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alle ting.»
Verse 12
Men jeg sier dere at Elias allerede har kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide av dem.»
Verse 13
Da forsto disiplene at han hadde talt til dem om Johannes Døperen.
Verse 14
Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, og bøyd seg ned for ham.
Verse 15
Og han sa: «Herre, ha nåde over sønnen min, for han er månesyk og lider stort; for han faller ofte ned i ilden og ofte ned i vannet.»
Verse 16
Og jeg bragte ham til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.»
Verse 17
Jesus svarte og sa: «Å, du vantro og vridne generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg utholde dere? Bring ham hit til meg.»
Verse 18
Og Jesus talte strengt til ham; og ånden forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
Verse 19
Da kom disiplene til Jesus i stillhet og spurte: «Hvorfor kunne ikke vi få ham ut?»
Verse 20
Jesus sa til dem: «Det er på grunn av deres vantro. For jeg sier dere: Hvis dere bare har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra dit,' og det vil flytte seg; og ingenting vil være umulig for dere.»
Verse 21
Dette slaget kan ikke drives ut dersom det ikke skjer med bønn og faste.»
Verse 22
Og mens de gikk rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
Verse 23
Og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han oppstå.» Og de ble meget triste.
Verse 24
Og da de kom til Kapernaum, kom de som tok opp tempelskatt til Peter og sa: «Betaler ikke mesteren din tempelskatt?»
Verse 25
Han sa: «Jo». Og da Jesus kom inn i huset, kom han ham i forkjøpet og sa: «Hva mener du, Simon? Hvem tar jordens konger skatt av? Deg eller andre?»
Verse 26
Peter sa til ham: «Av de fremmede.» Jesus sa til ham: «Da er sønnene fri.»
Verse 27
Men for at vi ikke skal være til anstøt for dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og den fisken som først stiger opp, ta; og åpne munnen hans, så finner du et pengehjerte; ta det og gi dem, i stedet for meg og deg.»