Verse 1
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
Verse 2
Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen foran dere, og straks vil dere finne et bundet esel og et føll; løs dem og ta dem med til meg.
Verse 3
Og dersom noen spør dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil sende dem tilbake straks.
Verse 4
Dette er for å oppfylle det som ble sagt av profeten som sa:
Verse 5
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, et føll, et rettlederdyr.
Verse 6
Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde befalt.
Verse 7
De hentet eslet og føllet, la klærne sine over dem, og han satte seg på dem.
Verse 8
Folkemengden strødde klærne sine på veien; noen kuttet grener fra trærne og la dem på veien.
Verse 9
Og folket som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosanna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosanna i det høyeste!
Verse 10
Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen opprørt, og de spurte: Hvem er denne?
Verse 11
Folket svarte: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.
Verse 12
Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte der, han velte bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
Verse 13
Og han sa til dem: Det står: Mitt hus skal kalles et bønnehus; men dere har gjort det til en røverhule.
Verse 14
Blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
Verse 15
Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.
Verse 16
Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus svarte dem: Ja, har dere aldri lest: 'Av barns og die barns munn har du beredt deg lovprisning?'
Verse 17
Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han tilbrakte natten.
Verse 18
Da han gikk tilbake til byen om morgenen, ble han sulten.
Verse 19
Og da han så et fikentre langs veien, gikk han bort til det, men fant ingen frukt, bare blader. Han sa til fikentreet: Aldri mer skal du bære frukt for alltid. Og straks visnet fikentreet.
Verse 20
Disiplene så dette og undret seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?
Verse 21
Jesus svarte dem: Sannelig, jeg sier til dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som er gjort mot fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Bli løftet opp og kastet i havet, så vil det skje.
Verse 22
Og alt dere ber om i bønn, og har tro på, skal dere få.
Verse 23
Da han kom inn i templet, kom overprestene og de eldste i folket til ham mens han underviste og sa: Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem ga deg denne makten?
Verse 24
Jesus svarte dem: Også jeg vil stille dere et spørsmål; dersom dere svarer meg, vil jeg fortelle dere med hvilken makt jeg gjør dette.
Verse 25
Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen, eller fra menneskene? De tenkte i seg selv og sa: Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han si til oss: 'Hvorfor trodde dere ikke på ham?'
Verse 26
Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folket, for alle anser Johannes som en profet.
Verse 27
De svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Heller ikke jeg forteller dere med hvilken makt jeg gjør dette.
Verse 28
Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.
Verse 29
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Verse 30
Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
Verse 31
Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier til dere: Tollerne og de prostituerte går inn i Guds rike før dere.
Verse 32
For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ikke på ham; men tollerne og de prostituerte trodde på ham. Da dere så dette, omvendte dere ikke senere slik at dere trodde.
Verse 33
Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.
Verse 34
Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
Verse 35
Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
Verse 36
Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
Verse 37
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
Verse 38
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Verse 39
De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
Verse 40
Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
Verse 41
De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.
Verse 42
Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: 'Steinen som byggherrene forkastet, har blitt hovedhjørnestenen; dette er fra Herren, og det er underfullt i våre øyne?'
Verse 43
Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer fruktene.
Verse 44
Og den som faller på denne stein, skal knuses; men den steinen som faller på noen, skal knuse dem.
Verse 45
Da overprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forstod de at han talte om dem.
Verse 46
Og de ønsket å ta ham, men fryktet folket, fordi de anså ham for en profet.