Inntoget i Jerusalem

1

Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.

2

Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen foran dere, og straks vil dere finne et bundet esel og et føll; løs dem og ta dem med til meg.

3

Og dersom noen spør dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil sende dem tilbake straks.

4

Dette er for å oppfylle det som ble sagt av profeten som sa:

5

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, et føll, et rettlederdyr.

6

Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde befalt.

7

De hentet eslet og føllet, la klærne sine over dem, og han satte seg på dem.

8

Folkemengden strødde klærne sine på veien; noen kuttet grener fra trærne og la dem på veien.

9

Og folket som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosanna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosanna i det høyeste!

10

Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen opprørt, og de spurte: Hvem er denne?

11

Folket svarte: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.

Jesusbrenner renset tempelet

12

Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte der, han velte bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

13

Og han sa til dem: Det står: Mitt hus skal kalles et bønnehus; men dere har gjort det til en røverhule.

14

Blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.

15

Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.

16

Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus svarte dem: Ja, har dere aldri lest: 'Av barns og die barns munn har du beredt deg lovprisning?'

17

Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han tilbrakte natten.

Forbannelsen av fikentreet

18

Da han gikk tilbake til byen om morgenen, ble han sulten.

19

Og da han så et fikentre langs veien, gikk han bort til det, men fant ingen frukt, bare blader. Han sa til fikentreet: Aldri mer skal du bære frukt for alltid. Og straks visnet fikentreet.

20

Disiplene så dette og undret seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?

21

Jesus svarte dem: Sannelig, jeg sier til dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som er gjort mot fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Bli løftet opp og kastet i havet, så vil det skje.

22

Og alt dere ber om i bønn, og har tro på, skal dere få.

Spørsmålet om myndighet

23

Da han kom inn i templet, kom overprestene og de eldste i folket til ham mens han underviste og sa: Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem ga deg denne makten?

24

Jesus svarte dem: Også jeg vil stille dere et spørsmål; dersom dere svarer meg, vil jeg fortelle dere med hvilken makt jeg gjør dette.

25

Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen, eller fra menneskene? De tenkte i seg selv og sa: Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han si til oss: 'Hvorfor trodde dere ikke på ham?'

26

Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folket, for alle anser Johannes som en profet.

27

De svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Heller ikke jeg forteller dere med hvilken makt jeg gjør dette.

Lignelsen om de to sønnene

28

Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.

29

Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.

30

Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.

31

Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier til dere: Tollerne og de prostituerte går inn i Guds rike før dere.

32

For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ikke på ham; men tollerne og de prostituerte trodde på ham. Da dere så dette, omvendte dere ikke senere slik at dere trodde.

Lignelsen om vingårdsmennene

33

Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.

34

Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.

35

Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.

36

Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.

37

Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.

38

Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

39

De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

40

Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?

41

De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.

42

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: 'Steinen som byggherrene forkastet, har blitt hovedhjørnestenen; dette er fra Herren, og det er underfullt i våre øyne?'

43

Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer fruktene.

44

Og den som faller på denne stein, skal knuses; men den steinen som faller på noen, skal knuse dem.

45

Da overprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forstod de at han talte om dem.

46

Og de ønsket å ta ham, men fryktet folket, fordi de anså ham for en profet.