Jesus svarte og sa igjen til dem i parabler:

Guds rike er som en konge som organiserte bryllup for sin sønn.

Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.

Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, mitt bryllup er klart; mine okser og kalver er slaktet, og alt er klart; kom til min fest.

Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.

Men de øvrige grep tak i hans tjenere, foraktet dem og drepte dem.

Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.

Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke egnet.

Gå derfor til veikryssene, og inviter så mange dere finner til bryllupet.

Og de gikk ut til veikryssene og samlet så mange de fant, både onde og gode; bryllupssalen ble fylt med gjester.

Da kongen kom inn for å se på de som satt til bords, så han en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.

Og han sa til ham: Venn, hvordan kunne du komme inn hit uten bryllupsklær? Men mannen var stum.

Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.

For mange er kalt, men de utvalgte er få.

Da gikk fariseerne bort for å legge planer om å fange ham i ord.

Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ansikt.

Si oss derfor hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?

Men Jesus kjente deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

Ta frem mynten. De ga ham en denar.

Og han sa til dem: Hvilket bilde er dette og innskriften?

De svarte ham: Det tilhører Cæsar. Da sa han til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.

Og da de hørte dette, ble de forundret over det han sa, og de forlot ham og gikk bort.

Den dagen kom saddukeerne til ham, som ikke trodde på oppstandelse, og spurte ham.

Og de sa: Mester, Moses har sagt: Hvis en mann dør uten barn, skal hans bror ta sin kone og gi sin bror etterkommere.

Det var syv brødre blant oss; den første giftet seg og døde uten etterkommere, og han etterlot sin kone til sin bror.

På samme måte også den andre og den tredje, helt til de syv.

Til slutt døde også kvinnen.

I oppstandelsen, hvem vil hun da være kone til blant de syv? For de hadde alle hatt henne.

Jesus svarte dem og sa: Dere er på villspor, fordi dere ikke vet hva som står skrevet eller kjenner Guds kraft.

For i oppstandelsen gifter de seg ikke, og de blir ikke gift bort, men de er som Guds engler i himmelen.

Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som er sagt til dere av Gud som sier:

Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud? Gud er ikke en Gud for de døde, men for de levende.

Og da folket hørte dette, ble de forundret over hans lære.

Men fariseerne, da de fikk høre at han hadde stumt saddukeerne, samlet seg.

Og en av dem, en lovkyndig, stilte ham et spørsmål for å sette ham på prøve og sa:

Mester, hva er den største bud i loven?

Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Dette er det største og første budet.

Det andre, som er likt dette, er: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Da fariseerne samlet seg, spurte Jesus dem,

Hva mener dere om Kristus? Hvem er hans sønn? De svarte ham: Davids.

Jesus sa til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre, og si:

Herren sa til min herre: Sitt deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter?

Og ingen kunne svare ham et ord, og ingen våget fra den dagen av å stille ham flere spørsmål.

Og ingen kunne svare ham et ord, og ingen våget fra den dagen av å stille ham flere spørsmål.