Da det ble morgen, samlet overprestene og de eldste i folket seg for å gi råd om å få Jesus henrettet.

De bandt ham og førte ham til guvernøren Pontius Pilatus.

Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, følte han anger og returnerte de tretti sølvpengene til overprestene og de eldste.

Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Men de svarte: "Hva angår det oss? Det må du ta deg av selv."

Så kastet han fra seg sølvpengene inne i templet, forlot stedet og hengte seg.

Overprestene tok sølvpengene og sa: "Det er ikke tillatt å sette dem i tempelkisten, for de er blodpenger."

De holdt råd om dette og kjøpte pottemakerens mark som gravsted for utlendinger.

Derfor blir denne graven kalt Blodmarken, et navn som har blitt bevart til i dag.

Dermed ble det oppfylt det som profeten Jeremia hadde sagt: "Og de tok de tretti sølvpengene, prisen for den som ble verdsatt av Israels barn."

Og de ga dem til pottemakerens mark, slik Herren hadde pålagt meg.

Jesus stod foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."

Og mens overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ikke.

Da sa Pilatus til ham: "Hører du ikke hvor mange vitnesbyrd de har mot deg?"

Men han svarte ikke et eneste ord, og guvernøren ble veldig forundret.

Ved høytiden var det en skikk at guvernøren skulle sette fri en fange for folket, hvem de ønsket.

Det var da en kjent fange, som het Barabbas.

Da de var samlet, sa Pilatus til dem: "Hvem vil dere at jeg skal sette fri for dere? Barabbas eller Jesus, som kalles Kristus?"

For han visste at de hadde overgitt ham av misunnelse.

Mens han satt på dommersetet, sendte hans kvinne bud til ham og sa: "Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre, for jeg har hatt en tung drøm på grunn av ham i dag."

Men overprestene og de eldste overtalte folket til å be om at Barabbas måtte bli løslatt, mens de ville ha Jesus henrettet.

Pilatus svarte dem: "Hvem av de to vil dere at jeg skal sette fri for dere?" De svarte: "Barabbas."

Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?" Alle svarte: "La ham bli korsfestet."

Men guvernøren spurte: "Hva ondt har han gjort?" Men de ropte enda mer: "La ham bli korsfestet."

Da Pilatus så at han ikke oppnådde noe, men at folkemengden ble mer og mer opprørt, tok han vann, vasket hendene foran folket og sa: "Jeg er uskyldig til dette rettferdige blodet; det får dere ta ansvar for."

Og hele folket svarte og sa: "Hans blod komme over oss og våre barn."

Så løslot han Barabbas for dem, men han lot Jesus bli pisket og overga ham til korsfestelse.

Da tok guvernørens soldater Jesus med seg til pretoriet og samlet hele troppen rundt ham.

Og de tok av ham klærne og la en rød kappe på ham.

Og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de ga ham et rør i høyre hånd. Og de knelte ned for ham, hånte ham og sa: "Hail, jødenes konge!"

Og de spyttet på ham, tok røret og slo ham på hodet.

Og da de hadde hånt ham, tok de av kledningen hans, kledde ham på igjen, og førte ham bort for å korsfeste ham.

Da de gikk ut, fant de en mann fra Kyrene, ved navn Simon, og de tvang ham til å bære korset til Jesus.

Og de kom til stedet som kalles Golgata, som betyr hodeskalleplassen.

De ga ham å drikke eddik blandet med bitterhet, og da han smakte på det, ville han ikke drikke.

Da de korsfestet ham, delte de klærne hans og kastet lodd om dem, for at profetens ord skulle oppfylles: "De delte klærne mine mellom seg, og kastet lodd om min kledning."

Og de satte over hodet hans en tekst som forklarte straffen hans, skrevet: "Dette er Jesus, jødenes konge."

Og de satte opp teksten som forklarte straffen hans over hodet hans, skrevet: "Dette er Jesus, jødenes konge."

Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, én til høyre, og én til venstre.

De som gikk forbi, hånte ham, ristet på hodet og sa:

«Han som rev ned templet og bygde det igjen på tre dager, hjelp deg selv! Hvis du er Guds Sønn, stig ned fra korset!»

«Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så vil vi tro på ham.»

«Han stolte på Gud, la Gud redde ham, hvis han vil; for han sa: Jeg er Guds Sønn.»

Det samme gjorde også røverne som ble korsfestet sammen med ham.

Fra den sjette time ble det mørke over hele landet inntil den niende time.

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Noen av dem som sto der, hørte det og sa: "Han roper på Elias."

Og straks løp en av dem bort, tok en svamp, fylte den med eddik, og satte den på et rør for å gi ham å drikke.

De andre sa: "La oss se om Elias kommer og redder ham."

Jesus ropte igjen med høy røst og ga opp ånden.

Og se, forhenget i templet revnet i to fra toppen og ned, og jorden skjelvde, og klippene sprakk.

Og gravene åpnet seg, og mange av de hellige som hadde sovet, ble oppvekket.

Og de som var oppvekket fra gravene, kom ut etter hans oppstandelse og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.

Men offiseren og de som var med ham, som passet på Jesus, da de så jordskjelvet og alt som skjedde, ble de veldig redde og sa: "Sannelig, han var Guds Sønn."

Det var også mange kvinner der, som så langt borte, de som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjente ham.

Blandt dem var Maria Magdalena, Maria mor til Jakob og Josef, og mor til sønnene til Sebedeus.

Da kvelden kom, kom en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også hadde blitt disippel av Jesus.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. Da befalte Pilatus at legemet skulle overgis.

Og Josef tok legemet, svøpte det i rent lin,

og la det i den nye graven sin, som han hadde hugget ut av klippen, og rullet en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.

Og Maria Magdalena og den andre Maria var der, og satt overfor graven.

Neste dag, som er dagen etter forberedelsen, samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus.

De sa: "Herre, vi har husket på at denne svindleren sa mens han ennå var i live: 'Om tre dager skal jeg oppstå.'"

Befal derfor at graven skal sikres inntil den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham bort og si til folket: 'Han er oppstanden fra de døde.' Den siste svindelen vil bli verre enn den første."

Pilatus sa til dem: "Dere har vakter; gå, sørg for å sikre graven som dere vet."

Så gikk de og sikret graven, og satte en stein foran graven og vakten.

Så gikk de og sikret graven, og satte seg stein foran graven og vakten.