Paulus og Timoteus, tjenere for Jesus Kristus, sender hilsen til alle de hellige i Kristus Jesus i Filipperne, sammen med biskopene og diakonene:

Nåde være med dere, og fred, fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg husker dere,

Alltid i mine bønner for dere gleder jeg meg over.

På grunn av deres fellesskap om evangeliet fra den første dag inntil nå.

Jeg er helt overbevist om dette, at Han som begynte et godt arbeid i dere, vil fullføre det helt til Jesu Kristi dag.

Det er riktig for meg å tenke på dere alle, fordi jeg har dere i hjertet; i mine lenker og i mitt forsvar av evangeliet er dere mine medarbeidere i Guds nåde.

For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med dype følelser for Jesus Kristus.

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet skal vokse mer og mer i innsikt og forståelse,

Slik at dere kan bedømme hva som er best, så dere kan være oppriktige og uten feil på Kristi dag.

Fyllt med rettferdighets frukter, som kommer gjennom Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Men jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har skjedd med meg, heller har ført til fremgang for evangeliet.

Mine lenker i Kristus har blitt kjent over hele den keiserlige vakt, og blant alle andre.

Og mange av brødrene i Herren, inspirert av mine lenker, tør å tale Guds ord mer frimodig og uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse, mens andre gjør det av velvilje.

Disse forkynner Kristus av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

Men de andre forkynner Kristus av egeninteresse, uten renhet, i håp om å påføre meg mer nød.

Hva så? Uansett på hvilken måte, enten med falske unnskyldninger eller i sannhet, blir Kristus forkynnet; og i dette gleder jeg meg, ja, jeg vil også glede meg.

For jeg vet at dette vil føre til min frelse, ved deres bønner og ved Jesus Kristi Ånds bistand,

I henhold til min lengsel og håp om at jeg ikke vil bli til skam, men at Kristus vil bli stor i legemet mitt, enten ved liv eller død.

For for meg er livet Kristus, og døden en gevinst.

Men hvis jeg lever i kroppen, er det frukten av mitt arbeid; men hva jeg skal velge, vet jeg ikke.

Jeg presses fra begge sider, idet jeg ønsker å dra bort og være sammen med Kristus, for det er langt bedre;

Men å bli igjen i kroppen er mer nødvendig for dere.

Og dette er jeg overbevist om, at jeg vil bli hos dere og fortsette å støtte dere alle til deres fremgang og glede i troen,

Slik at deres ros i Kristus Jesus skal bli enda mer overflodig i meg ved min tilstedeværelse hos dere igjen.

Bare lev på en måte som er verdig evangeliet til Kristus, så jeg, enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, kan høre om dere, at dere står fast i én ånd, og sammen kjemper med én sjel for evangeliets tro;

Og ikke bli skremt av motstanderne; for dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere til frelse, og dette er fra Gud.

For dere har fått nåden å tro på Kristus, ikke bare å tro på Ham, men også å lide for hans skyld,

Og å ha den samme kampen som dere så i meg, og som dere nå hører om i meg.