Verse 1
Det ble vist et stort tegn i himmelen: en kvinne kledd i solen, og månen var under føttene hennes, og på hodet hennes bar hun en krone av tolv stjerner.
Verse 2
Og hun var gravid og skrek i smerte mens hun fødte.
Verse 3
Og et annet tegn ble sett i himmelen: og se, en stor rød drage med syv hoder og ti horn, og på hodene hans bar han syv kroner.
Verse 4
Og halen hans feide en tredjedel av stjernene ut av himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes umiddelbart etter fødselen.
Verse 5
Og hun fødte en sønn, en gutt som skal regjere over alle nasjonene med jernstav, og barnet hennes ble løftet opp til Gud og til hans trone.
Verse 6
Og kvinnen flyktet inn i ørkenen, hvor Gud har forberedt et beskyttet sted for henne, så hun blir tatt vare på der i 1260 dager.
Verse 7
Og det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen kjempet med sine engler,
Verse 8
men de hadde ikke makt til å motstå; og det var ikke lenger noe sted for dem i himmelen.
Verse 9
Og den store dragen ble kastet ut, den eldgamle slangen, som kalles Djevelen og Satan, som forfører hele jorden; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.
Verse 10
Og jeg hørte en mektig stemme i himmelen som sa: Nå er frelsen, kraften og Guds rike kommet, samt hans Kristus; for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for Gud både dag og natt.
Verse 11
Og de seiret over ham ved Lammets blod og ved sitt vitnesbyrd; de elsket ikke livene sine, selv ikke til døden.
Verse 12
Derfor, gled dere, dere som er i himmelen! Ve de som bor på jorden og havet! For Djevelen har kommet ned til dere med stor harme, fordi han vet at han har bare en kort tid.
Verse 13
Og da dragen så at han ble kastet ned til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
Verse 14
Og til kvinnen ble det gitt store vinger fra den store ørnen, for å fly til ørkenen til sitt sted, hvor hun skal bli tatt vare på i en tid, tider, og en halv tid fra slangen.
Verse 15
Og slangen kastet ut vann som en elv fra munnen sin etter kvinnen, for å fortære henne med elven.
Verse 16
Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet munnen sin og slukte elven som dragen kastet ut av munnen sin.
Verse 17
Og dragen ble rasende på kvinnen og gikk ut for å føre krig mot hennes andre avkom, de som holder Guds bud og har vitnesbyrdet om Jesus Kristus.
Verse 18
Og jeg sto på stranden ved havet.