Verse 1
Og jeg så at da Lammets åpnede én av seglene, hørte jeg en av de fire levende skapningene si med en tordnende stemme: "Kom og se!"
Verse 2
Og jeg så, og se, en hvit hest; han som satt på den hadde en bue, og han fikk en krone, og dro ut som en seierherre, for å seire.
Verse 3
Og da han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre levende skapningen si: "Kom og se!"
Verse 4
Og det kom ut en annen hest, rød; han som satt på den fikk makt til å ta bort fred fra jorden, så de skulle drepe hverandre; han fikk et stort sverd.
Verse 5
Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje levende skapningen si: "Kom og se!" Og jeg så, og se, en svart hest; han som satt på den hadde en målevekt i hånden.
Verse 6
Og jeg hørte en stemme midt i de fire skapningene si: "En kann med hvete for en denar, og tre kann med bygg for en denar; men du skal ikke skade oliven og vinen."
Verse 7
Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til det fjerde levende skapningen si: "Kom og se!"
Verse 8
Og jeg så, og se, en blek hest; han som satt på den het Døden, og Helvete fulgte etter ham. De fikk makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd, sult, og død, og fra de ville dyrene på jorden.
Verse 9
Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for det vitnesbyrdet de hadde.
Verse 10
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Verse 11
Og de fikk hver sin hvite kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjener og brødre var fylt, de som også skulle bli drept som de.
Verse 12
Og jeg så, da han åpnet det sjette seglet; og, se, et stort jordskjelv kom; solen ble mørk som en sekk av hestehår, og månen ble som blod.
Verse 13
Og stjernene på himmelen falt til jorden, som et fikentre kaster sine frukter når det rystes av en sterk vind.
Verse 14
Og himmelen ble rullet sammen som en bok; og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
Verse 15
Og jordens konger, og storfolkene, og de rike, og høvdingene, og de mektige, og hver slave, og hver fri, skjulte seg i huler og mellom steinene på fjellene.
Verse 16
Og de sier til fjellene og steinene: "Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede;"
Verse 17
For den store dag av hans vrede er kommet, og hvem kan stå imot?"