Verse 1
Og den femte engelen blåste i sin basun, og jeg så en stjerne fra himmelen som falt ned på jorden. Og han fikk nøkkelen til avgrunnen.
Verse 2
Og han åpnet brønnen til avgrunnen; og det steg opp røk fra brønnen som røyken fra en stor ovn. Og solen og luften ble mørklagt av røken fra brønnen.
Verse 3
Og fra røyken kom det gresshopper, og de kom ut på jorden; og de fikk makt, som skorpionene har makt til å skade mennesker.
Verse 4
Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, hverken noe grønt eller noe tre, men kun de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.
Verse 5
Og de fikk påbud om ikke å drepe dem, men at de skulle plage dem i fem måneder; og plagen deres var som stikket fra en skorpion når den stikker et menneske.
Verse 6
Og i de dagene skal mennesker lete etter døden, men de skal ikke finne den; og de skal lengte etter å dø, men døden skal flykte fra dem.
Verse 7
Og gresshopper var som hester klare til kamp; og over hodene deres var det som kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.
Verse 8
Og de hadde langt hår som kvinner, og tennene deres var som løvers.
Verse 9
Og de hadde rustning av jern; og lyden av vingene deres var som lyden av hester som løper i kamp.
Verse 10
Og de hadde haler som skorpioner, og stikkere i halene deres; og makten deres var å skade menneskene i fem måneder.
Verse 11
Og de hadde en konge over seg, en engel fra avgrunnen; hans navn på hebraisk er Abaddon, men på gresk heter han Apollyon.
Verse 12
Den første klagen er overstått. Se, to nye klager kommer etter dette.
Verse 13
Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på det gullalteret som er foran Gud,
Verse 14
som sa til den sjette engelen som bar basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.
Verse 15
Og de fire englene ble løst; de var forberedt til den bestemte timen, dagen, måneden og året, for å ta liv av en tredjedel av menneskene.
Verse 16
Og tallet på hestekorpset var tjueto hundre millioner; og jeg hørte tallet deres.
Verse 17
Og slik så jeg hestene i syne, og de som satt på dem, hadde flammende rustning av hyakinth og svovel; og hodene på hestene var som løvehoder; og fra munnen deres kom det ild og røyk og svovel.
Verse 18
Av disse tre ble en tredjedel av menneskene myrdet, av ild, røyk og svovel, som kom ut av munnen deres.
Verse 19
For makten deres er i munnen deres og i halene deres; for halene deres er som slanger, med hoder, og med dem skader de.
Verse 20
Og de andre menneskene som ikke ble myrdet av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine gjerninger, så de ikke skulle tilbe demoner, og gull-, sølv-, kobber-, stein- og treskulpturer, som ikke kan se, høre eller bevege seg.
Verse 21
Og de omvendte seg ikke fra mordene, heller ikke fra sine besvergelser, heller ikke fra sin utroskap, eller fra sine tyverier.