Paulus, en tjener for Jesus Kristus, kalt til å være apostel, avskilt til å forkynne Guds evangelium,

(som Han hadde forutsagt gjennom sine profeter i de hellige skriftene;)

om sin Sønn, som ble født i henhold til kjødet fra Davids slekt.

Han som ble utnevnt som Guds Sønn med kraft, ved hellighetens ånd, gjennom oppstandelsen fra de døde: Jesus Kristus, vår Herre,

gjennom hvem vi har mottatt nåde og apostolisk tjeneste, for å være lydige i troen blant alle folkene i Hans navn:

blant dem er dere også kalt til Jesus Kristus:

til alle som er i Roma, elsket av Gud, hellige og kalt. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Først vil jeg takke min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro blir kunngjort i hele verden.

For Gud er mitt vitne, som jeg tjener med mitt åndelige liv i evangeliet om Hans Sønn, at jeg alltid gjør min erindring om dere i mine bønner,

og ber om at jeg, hvis det er mulig, må få til å komme til dere i Guds vilje.

For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere en åndelig gave, for å styrke dere;

det vil si å oppmuntre dere sammen med dere, ved den troen dere har, både dere og meg.

Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg mange ganger har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret fram til nå), for at jeg kunne få noe åndelig frukt blant dere, slik jeg også har blant de andre folkene.

Både for grekere og for barbarer; både for vise og uvise er jeg forpliktet til.

Således, ettersom dette finnes i meg, er jeg veldig ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.

For jeg skammer meg ikke over evangeliet om Kristus; for det utgjør Guds kraft til frelse for enhver som tror, for jøde først, men også for greker.

For Guds rettferdighet åpenbares i det fra tro til tro; slik det står skrevet: "Den rettferdige skal leve av tro."

For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet fra mennesker, som holder sannheten nede i urettferdighet;

fordi det som er kjent om Gud, er åpenbart i dem; for Gud har gjort det kjent for dem.

For de usynlige egenskapene til Ham, fra verdens skapelse, kan forstås tydelig gjennom Hans verk, både Hans evige makt og guddommelighet; slik at de er uten unnskyldning:

fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.

Selv om de påstår å være vise, ble de dåraktige,

og byttet ut den herlighet som tilhører den udødelige Gud til liknelse av et dødelig menneske, og av fugler, og firbente dyr, og krypdyr.

Derfor overga Gud dem til sine hjertes lystes urenhet, for å vanære sine kropper mellom dem selv;

som ved å erstatte Guds sannhet med løgn, tilbad og ga ære til skapningen i stedet for Skaperen, som er velsignet i all evighet. Amen.

Derfor overga Gud dem til lidenskaper i skam; for både deres kvinner byttet ut den naturlige bruken med det som strider mot naturen:

På samme måte forlot mennene den naturlige bruken av kvinner, og brente i sitt begjær for hverandre; menn med menn gjorde skammelighet, og fikk den straff de fortjente for sin forvirring.

Og likeså, ettersom de ikke tok seg tid til å ha Gud i kunnskap, overga Gud dem til et uverdig sinn, til å gjøre de ting som ikke sømmer seg;

fyllt med all slags urettferdighet, utroskap, ondskap, grådighet, og ond vilje; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, og ondskapsfullhet; hviskende,

slandrende, Gud-hatere, arrogante, hovmodige, skrytende, oppfinnere av ondt, og ukjærlige mot foreldre,

uten forståelse, illojale, uvennlige, uten lojalitet, og nådeløse:

Disse som, etter å ha fått kjennskap til Guds rettferdige dom, vet at de som gjør slike ting er verdige til døden; ikke bare gjør de dem, men de gir også sin glede til dem som gjør dem.