Gud har ikke forkastet sitt folk

1

Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.

2

Gud har ikke forkastet sitt folk som han allerede har forutbestemt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i tiden til profeten Elia, da han klager til Gud over Israel og sier:

3

Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned; jeg er blitt etterlatt alene, og de søker livet mitt.

4

Men hva sier Gud til ham? Jeg har latt meg selv bli stående med syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.

5

Slik er det også nå i denne tid; det finnes et rest av utvalgte ved nåde.

6

Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.

Israles forblindelse

7

Hva så? Det Israel søker, har de ikke fått, men de utvalgte fikk det, mens de andre ble forherdet.

8

(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dyp søvn, øyne til ikke å se, og ører til ikke å høre; inntil i dag.)

9

David sier: La deres bord bli til en snare og til et fell, og til en snare, og til et gjengjeldende straffemiddel for dem:

10

La deres øyne bli mørklagt så de ikke ser, og la ryggen deres alltid være bøyd.

Frelsen kommer til hedningene

11

Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.

12

Hvis deres overtredelse er en rikdom for verden, og deres nederlag er rikdom for hedningene; hvor mye mer skal da deres fylde være?

13

For jeg taler til dere hedninger, så lenge jeg er hedningenes apostel, ærer jeg mitt embete:

14

For kanskje jeg kan vekke misunnelse hos mitt eget folk og frelse noen av dem.

15

For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?

16

Hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.

Advarsel mot overmot

17

Men hvis noen av greinene har blitt brutt av, og du, som er en vill oliven, er blitt innpodet blant dem, og blitt delaktig i roten og saftigheten av olivenverket;

18

Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.

19

Du vil si da: Greinene ble brutt av for at jeg skulle bli innpodet.

20

Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:

21

For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.

22

Se derfor på både Guds godhet og strenghet: over dem som falt, er det strenghet; men over deg er det Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.

23

Og de skal også bli innplantet, dersom de ikke blir i vantro; for Gud er i stand til å innpodet dem igjen.

24

For hvis du ble kuttet av fra den naturlige oliven, og ble innplantet i en oliven som ikke er naturlig, hvor mye mer skal da de, som er naturlige, bli innplantet i sin egen oliven?

Hele Israel skal bli frelst

25

For jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at en del av Israel har blitt forherdet inntil hedningenes fylde er kommet inn.

26

Og slik skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Den Frelser skal komme fra Sion, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.

27

Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres.

Miskunn over alle

28

Når det gjelder evangeliet, er de motstandere for deres skyld; men med tanke på utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.

29

For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.

30

For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått nåde på grunn av deres ulydighet:

31

Slik har også disse nå vært ulydige, for at deres nåde skal komme til dere, så også de kan få nåde.

32

For Gud har stengt alle inne i ulydighet, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.

Guds uransakelige visdom

33

Å dybde av rikdom, og visdom, og kunnskap fra Gud! Hvor uutgrunnelige er ikke hans dommer, og uvettige hans veier!

34

Hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

35

Eller hvem har gitt ham noe, så han kan gjengjelde det?

36

For av ham, og ved ham, og til ham er alle ting; ham være æren i all evighet! Amen.