Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?

For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.

Hva sier da Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Men til den som arbeider, blir lønnen ikke regnet som noe gitt av nåde, men som en gjeld.

Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet til rettferdighet.

Som David sier om den salige mannen som Gud regner rettferdighet uten gjerninger:

Salige er de hvis lovbrudd er tilgitt, og hvis synder er dekket.

Salig er mennesket som Herren ikke vil tilregne synd.

Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.

Hvordan ble han da regnet? Var det da han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det var ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.

Og han fikk tegn på omskjæring, som et segl på rettferdigheten den troen ga i hans uomskårne tilstand; for å være far til alle som tror, også de som er uomskårne, slik at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.

Og han er far til omskjæringen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som nøye følger troen til vår far Abraham, før han ble omskåret.

For Abraham og hans etterkommere fikk ikke løftet om å arve verden ved loven, men ved rettferdighet av tro.

For hvis de som er av loven er arvtagere, da blir troen gjort til ingen nytte, og løftet er opphevet.

Loven skaper vrede; men hvor det ikke finnes lov, er det heller ikke brudd på loven.

Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,

(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.

Han som mot all håp trodde på håp, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'

Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.

Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,

og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var Gud også i stand til å gjøre.

Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.

Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,

han som ble utlevert for våre overtredelser, og som ble reist opp for vår rettferdiggjørelse.

han som ble utlevert for våre overtredelser, og som ble reist opp for vår rettferdiggjørelse.