Verse 1
Det er derfor nå ingen fordømmelse for dem som lever i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Verse 2
For livets Ånds lov har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
Verse 3
For det som var umulig for loven, fordi den var svak på grunn av det menneskelige, sendte Gud sin egen Sønn i syndig form, og som offer for synd, dømte han synden i det menneskelige.
Verse 4
Slik at lovens krav kan bli oppfylt i oss, som ikke lever etter det menneskelige, men etter Ånden.
Verse 5
For de som lever etter kjødet, setter sitt sinn på det som hører til kjødet; men de som lever etter Ånden, setter sitt sinn på det som hører til Ånden.
Verse 6
For sinnets stilling til kjødet er død; men sinnets stilling til Ånden er liv og fred.
Verse 7
For sinnets holdning til kjødet er fiendskap mot Gud; for det underordner seg ikke Guds lov, og kan ikke.
Verse 8
De som er i kjødet, kan ikke gi Gud behag.
Verse 9
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, dersom Guds Ånd bor i dere. Men dersom noen ikke har Kristi Ånd, tilhører han ikke ham.
Verse 10
Men dersom Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Verse 11
Men dersom Ånden som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, gjøre også deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
Verse 12
Så er vi altså, brødre, ikke skyldige til å leve etter kjødet.
Verse 13
For dersom dere lever etter kjødet, vil dere dø; men dersom dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
Verse 14
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
Verse 15
For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen; men dere har fått en ånd av sønnskap, ved hvilken vi roper: Abba! Far!
Verse 16
Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.
Verse 17
Og hvis vi er barn, er vi også arvinger; arvinger av Gud, og medarvinger av Kristus, dersom vi lider sammen med ham, så vi kan bli herliggjort sammen med ham.
Verse 18
For jeg anser at de lidelser vi nå lider, ikke kan sammenlignes med den herligheten som skal åpenbares for oss.
Verse 19
For skapningen venter med lengsel på åpenbaringen av Guds barn.
Verse 20
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
Verse 21
Fordi også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til friheten av Guds herlighet som Guds barn.
Verse 22
For vi vet at hele skapningen stønner og våndes frem til nå.
Verse 23
Ikke bare den, men også vi selv, som har den førstegrøden av Ånden, stønner i oss selv og venter på fullførelsen av vårt sønnskap, utfrielsen av våre legemer.
Verse 24
For i håpet er vi frelst; men håp som sees, er ikke håp; for hva en ser, hvordan kan han håpe på det?
Verse 25
Men hvis vi håper på det som vi ikke ser, venter vi det med tålmodighet.
Verse 26
På samme måte hjelper Ånden oss i vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om som vi bør; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttales.
Verse 27
Men han som undersøker hjertene, vet hva Åndens tanke er, for Ånden går i forbønn for de hellige i samsvar med Guds vilje.
Verse 28
Men vi vet at alle ting virker til det beste for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans råd.
Verse 29
For dem som han på forhånd kjente, dem har han også på forhånd bestemt til å bli lik form til hans Sønn, for at han skal være den førstefødte blant mange brødre.
Verse 30
Og dem som han på forhånd har bestemt, dem har han også kalt; og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.
Verse 31
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Verse 32
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han ikke også gi oss alt sammen med ham?
Verse 33
Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
Verse 34
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død; ja, mer enn det, som er oppstått, som også sitter ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
Verse 35
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
Verse 36
Som skrevet står: 'For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som lam til slakting.'
Verse 37
Men i alt dette overvinne vi ved ham som elsket oss.
Verse 38
For jeg er overbevist om at verken død, verken liv, verken engler, verken makter, verken det som nå er, verken det som kommer,
Verse 39
verken høyde, verken dybde, verken noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.