Jeg sier dere sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg ved Den Hellige Ånd,

For jeg har stor sorg og en ubarmhjertig smerte i mitt hjerte.

For jeg ville gjerne selv være separert fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet.

De er israelittene; til dem hører barnekåret, Guds herlighet, paktene, lovgivningen, gudstjenesten, og løftene;

De er israelittene; barnekåret, Guds herlighet, pakt, lov, gudstjeneste og løfter tilhører dem.

Ikke slik at Guds ord har blitt ugyldig. For ikke alle som er født av Israel, tilhører Israel.

Og ikke alle som er barn av Abraham, er egentlig hans barn; men: "I Isak skal din ætt kalles."

Dette betyr: Ikke de som er barna etter kjødet, er Guds barn; men barna etter løftet regnes som hans etterkommere.

For det ordet om løftet lyder: "Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn."

Og ikke bare det, men også Rebekka, som hadde unnfanget ved vår far Isak.

(For de var ennå ikke blitt født og hadde ikke gjort gode eller dårlige gjerninger, slik at Guds utvelgelse etter sitt formål skulle stå fast,

ikke basert på gjerninger, men på den som kaller.) Det ble sagt til henne: "Den største skal tjene den minste."

Som det står skrevet: "Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg."

Hva skal vi så si? Er det urettferdighet hos Gud? Langt ifra!

For til Moses sier han: "Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil vise medfølelse."

Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.

For Skriften sier til Farao: "Det var nettopp til dette jeg vekket deg, for at jeg kan vise min kraft i deg, og for at mitt navn kan bli kunngjort over hele jorden."

Så derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han vil, gjør han hardgjort.

Du vil si til meg: "Hvorfor kritiserer han oss? Hvem kan motstå hans vilje?"

Men sannelig, menneske, hvem er du som svarer Gud? Skal leiren si til den som former den: "Hvorfor har du laget meg slik?"

Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, fra samme klump å lage et kar til ære og et annet til vanære?

Hva om Gud, i sin vilje til å vise sin vrede og til å gjøre sin kraft kjent, har vært tålmodig mot kar for vrede, som er forberedt for ødeleggelse,

og for at han kan vise rikdommen av sin herlighet på kar av barmhjertighet, som han hadde forberedt til herlighet,

som han også kalte oss, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Som også hos Hosea sier: "Jeg vil kalle mitt folk, dem som ikke er mitt folk; og den som ikke er elsket, vil jeg elske."

Og det skal skje, der hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", der skal de bli kalt Guds levende sønner.

Esaias roper mot Israel: "Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst."

For Herren vil føre et ord til fullbyrdelse og til rettferdighet; for et forkortet ord skal Herren utføre på jorden.

Og som Esaias har sagt før: "Hvis ikke Herren, Sebaoth, hadde latt oss få en rest, ville vi vært som Sodoma og lignet Gomorra."

Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.

Men Israel, som strever etter lovens rettferdighet, har ikke nådd frem til lovens rettferdighet.

Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.

Som det står skrevet: "Se, jeg legger i Sion en støtstein og en klippe til fall; og hver den som tror på ham, skal ikke bli til skam."