Da ble det kunngjort for Holofernes, øverstkommanderende for Assurs hær, at Israels barn hadde forberedt seg til krig, og hadde stengt passasjene til fjellandet, og hadde befestet alle toppene av de høye åsene og lagt hindringer i de åpne landområdene.

Then was it declared to Holofernes, the chief captain of the army of Assur, that the children of Israel had prepared for war, and had shut up the passages of the hill country, and had fortified all the tops of the high hills and had laid impediments in the champaign countries:

Han ble meget sint og kalte sammen alle Moabs fyrster, Ammons høvdinger og alle styresmaktene ved kysten.

Wherewith he was very angry, and called all the princes of Moab, and the captains of Ammon, and all the governors of the sea coast,

Og han sa til dem: Fortell meg nå, dere Kanaans sønner, hvem dette folket er som bor i fjellandet, og hvilke byer de bor i, og hva styrken og hæren deres består av, og hvem som er konge over dem, eller hærfører for deres hær.

And he said unto them, Tell me now, ye sons of Chanaan, who this people is, that dwelleth in the hill country, and what are the cities that they inhabit, and what is the multitude of their army, and wherein is their power and strength, and what king is set over them, or captain of their army;

Og hvorfor har de bestemt seg for ikke å møte meg, ulikt alle innbyggerne i vesten?

And why have they determined not to come and meet me, more than all the inhabitants of the west.

Da sa Akior, høvdingen over Ammon-sønnene: La min herre nå høre et ord fra din tjeners munn, og jeg vil fortelle deg sannheten om dette folket, som bor i nærheten av deg, og som bor i fjellandet. Ingen løgn skal komme ut av din tjeners munn.

Then said Achior, the captain of all the sons of Ammon, Let my lord now hear a word from the mouth of thy servant, and I will declare unto thee the truth concerning this people, which dwelleth near thee, and inhabiteth the hill countries: and there shall no lie come out of the mouth of thy servant.

Dette folket stammer fra kaldeerne.

This people are descended of the Chaldeans:

Og de oppholdt seg tidligere i Mesopotamia, fordi de ikke ville følge sine fedres guder, som var i Kaldeas land.

And they sojourned heretofore in Mesopotamia, because they would not follow the gods of their fathers, which were in the land of Chaldea.

For de forlot sine forfedres vei og tilba Himmelens Gud, den Gud de kjente: så de ble drevet ut fra sine guders åsyn og flyktet inn i Mesopotamia, hvor de bodde i mange dager.

For they left the way of their ancestors, and worshipped the God of heaven, the God whom they knew: so they cast them out from the face of their gods, and they fled into Mesopotamia, and sojourned there many days.

Deretter befalte deres Gud dem å forlate stedet hvor de bodde og gå til Kanaans land, hvor de bosatte seg og ble rike på gull og sølv og veldig mye buskap.

Then their God commanded them to depart from the place where they sojourned, and to go into the land of Chanaan: where they dwelt, and were increased with gold and silver, and with very much cattle.

Men da en hungersnød dekket hele Kanaans land, dro de ned til Egypt og bodde der, hvor de fikk næring og ble en stor mengde, så man ikke kunne telle dem.

But when a famine covered all the land of Chanaan, they went down into Egypt, and sojourned there, while they were nourished, and became there a great multitude, so that one could not number their nation.

Derfor reiste kongen av Egypt seg mot dem og behandlet dem slu, senket dem ved å la dem arbeide med tegl, og gjorde dem til slaver.

Therefore the king of Egypt rose up against them, and dealt subtilly with them, and brought them low with labouring in brick, and made them slaves.

Så ropte de til sin Gud, og han slo hele Egypts land med uhelbredelige plager: så egypterne kastet dem ut av sitt åsyn.

Then they cried unto their God, and he smote all the land of Egypt with incurable plagues: so the Egyptians cast them out of their sight.

Og Gud tørket ut Rødehavet foran dem.

And God dried the Red sea before them,

Og førte dem til Sinai-fjellet og Kades-Barnea, og kastet ut alle dem som bodde i ørkenen.

And brought them to mount Sina, and Cades-Barne, and cast forth all that dwelt in the wilderness.

Så bosatte de seg i amorittenes land, og de ødela med sin styrke alle dem fra Esebon, og ved å krysse over Jordan tok de i besittelse hele fjellandet.

So they dwelt in the land of the Amorites, and they destroyed by their strength all them of Esebon, and passing over Jordan they possessed all the hill country.

Og de kastet ut foran seg kanaanittene, perisittene, jebusittene, sykemittene og alle gergesittene, og de bodde i det landet i mange dager.

And they cast forth before them the Chanaanite, the Pherezite, the Jebusite, and the Sychemite, and all the Gergesites, and they dwelt in that country many days.

Og så lenge de ikke syndet mot sin Gud, hadde de fremgang, fordi Gud som hater urett var med dem.

And whilst they sinned not before their God, they prospered, because the God that hateth iniquity was with them.

Men da de vek av fra den veien han hadde gitt dem, ble de knust i mange harde slag, og ble ført som fanger til et land som ikke var deres, og tempelet til deres Gud ble revet ned, og byene deres ble tatt av fiendene.

But when they departed from the way which he appointed them, they were destroyed in many battles very sore, and were led captives into a land that was not their's, and the temple of their God was cast to the ground, and their cities were taken by the enemies.

Men nå har de vendt tilbake til sin Gud og kommet opp fra stedene hvor de var spredt, og har tatt i besittelse Jerusalem, hvor deres helligdom er, og er bosatt i fjellandet, for det var øde.

But now are they returned to their God, and are come up from the places where they were scattered, and have possessed Jerusalem, where their sanctuary is, and are seated in the hill country; for it was desolate.

Nå derfor, min herre og hersker, hvis det er noen feil hos dette folket, og de synder mot sin Gud, la oss anse at dette vil være deres fall, og la oss dra opp og overvinne dem.

Now therefore, my lord and governor, if there be any error against this people, and they sin against their God, let us consider that this shall be their ruin, and let us go up, and we shall overcome them.

Men hvis det ikke er urett i deres nasjon, la min herre nå passere forbi, for at ikke deres Herre skal forsvare dem, og deres Gud være for dem, og vi blir til spott for hele verden.

But if there be no iniquity in their nation, let my lord now pass by, lest their Lord defend them, and their God be for them, and we become a reproach before all the world.

Og da Akior hadde fullført disse ordene, knurret alle folkene som sto rundt teltet, og Holofernes' overmenn, og alle de som bodde ved stranden og i Moab, sa at han burde drepes.

And when Achior had finished these sayings, all the people standing round about the tent murmured, and the chief men of Holofernes, and all that dwelt by the sea side, and in Moab, spake that he should kill him.

For, sa de, vi vil ikke frykte for Israels barns ansikt: for, se, det er et folk uten styrke eller makt for en sterk kamp.

For, say they, we will not be afraid of the face of the children of Israel: for, lo, it is a people that have no strength nor power for a strong battle

Nå derfor, herre Holofernes, vi vil dra opp, og de skal bli et bytte som skal fortæres av hele hæren din.

Now therefore, lord Holofernes, we will go up, and they shall be a prey to be devoured of all thine army.