Da roet tumulten blant mennene rundt rådet seg, sa Holofernes, hærføreren for Assurs hær, til Akior og alle moabittene foran hele forsamlingen av de andre nasjonene:

And when the tumult of men that were about the council was ceased, Holofernes the chief captain of the army of Assur said unto Achior and all the Moabites before all the company of other nations,

Og hvem er du, Akior, og de leiesoldatene fra Efraim, som har profetert mot oss i dag og sagt at vi ikke bør gå til krig mot Israels folk fordi deres Gud vil forsvare dem? Og hvem er Gud annet enn Nebukadnesar?

And who art thou, Achior, and the hirelings of Ephraim, that thou hast prophesied against us as to day, and hast said, that we should not make war with the people of Israel, because their God will defend them? and who is God but Nabuchodonosor?

Han vil sende sin makt og utslette dem fra jordens overflate, og deres Gud skal ikke levere dem fri: men vi, hans tjenere, vil utslette dem som én mann, for de kan ikke motstå kraften til våre hester.

He will send his power, and will destroy them from the face of the earth, and their God shall not deliver them: but we his servants will destroy them as one man; for they are not able to sustain the power of our horses.

Med dem skal vi trampe dem under fot, og deres fjell skal fylles med blod, og deres marker fylles med deres døde kropper, og deres fotspor skal ikke kunne stå imot oss, for de skal fullstendig gå til grunne, sier kong Nebukadnesar, herren over hele jorden: for han sa, Ingen av mine ord skal være forgjeves.

For with them we will tread them under foot, and their mountains shall be drunken with their blood, and their fields shall be filled with their dead bodies, and their footsteps shall not be able to stand before us, for they shall utterly perish, saith king Nabuchodonosor, lord of all the earth: for he said, None of my words shall be in vain.

Og du, Akior, en leiesoldat fra Ammon, som har talt disse ordene på din ondskaps dag, skal ikke se mitt ansikt mer fra denne dagen, før jeg tar hevn over dette folket som kom ut av Egypt.

And thou, Achior, an hireling of Ammon, which hast spoken these words in the day of thine iniquity, shalt see my face no more from this day, until I take vengeance of this nation that came out of Egypt.

Og da skal min hærs sverd, og mengden av dem som tjener meg, gå gjennom din side, og du skal falle blant de drepte når jeg vender tilbake.

And then shall the sword of mine army, and the multitude of them that serve me, pass through thy sides, and thou shalt fall among their slain, when I return.

Nå skal derfor mine tjenere føre deg tilbake til fjellandet, og sette deg i en av byene i passene:

Now therefore my servants shall bring thee back into the hill country, and shall set thee in one of the cities of the passages:

Og du skal ikke omkomme, før du blir ødelagt med dem.

And thou shalt not perish, till thou be destroyed with them.

Og hvis du overbeviser deg selv i ditt sinn om at de skal bli tatt, la ikke ansiktet ditt miste farge: jeg har sagt det, og ingen av mine ord skal være forgjeves.

And if thou persuade thyself in thy mind that they shall be taken, let not thy countenance fall: I have spoken it, and none of my words shall be in vain.

Da befalte Holofernes sine tjenere, som ventet i teltet hans, å ta med seg Akior og føre ham til Betulia og overlevere ham til israelittenes barn.

Then Holofernes commanded his servants, that waited in his tent, to take Achior, and bring him to Bethulia, and deliver him into the hands of the children of Israel.

Så tok hans tjenere ham og førte ham ut av leiren og inn i sletten, og de dro fra midten av sletten opp til fjelllandet og kom til kildene som lå under Betulia.

So his servants took him, and brought him out of the camp into the plain, and they went from the midst of the plain into the hill country, and came unto the fountains that were under Bethulia.

Da mennene i byen så dem, tok de opp sine våpen og gikk ut av byen opp til toppen av åsen: og hver mann som brukte slynge hindret dem ved å kaste steiner mot dem.

And when the men of the city saw them, they took up their weapons, and went out of the city to the top of the hill: and every man that used a sling kept them from coming up by casting of stones against them.

Likevel, etter å ha kommet seg hemmelig under åsen, bandt de Akior, kastet ham ned og forlot ham ved foten av åsen, og vendte tilbake til sin herre.

Nevertheless having gotten privily under the hill, they bound Achior, and cast him down, and left him at the foot of the hill, and returned to their lord.

Men israelittene kom ned fra byen, kom til ham, løste ham og førte ham til Betulia, og presenterte ham for byens ledere:

But the Israelites descended from their city, and came unto him, and loosed him, and brought him to Bethulia, and presented him to the governors of the city:

Som i de dager var Osias, Mikaas sønn, fra Simons stamme, og Chabris, Gottoniels sønn, og Charmis, Melkiels sønn.

Which were in those days Ozias the son of Micha, of the tribe of Simeon, and Chabris the son of Gothoniel, and Charmis the son of Melchiel.

Og de samlet sammen alle byens eldste, og alle de unge løp sammen, og kvinnene, til forsamlingen, og de satte Akior midt blant alle sine folk. Da spurte Osias ham om hva som hadde skjedd.

And they called together all the ancients of the city, and all their youth ran together, and their women, to the assembly, and they set Achior in the midst of all their people. Then Ozias asked him of that which was done.

Og han svarte og forklarte dem rådet til Holofernes, og alle ordene han hadde sagt blant Assurs fyrster, og alt det Holofernes hadde sagt stolt mot Israels hus.

And he answered and declared unto them the words of the council of Holofernes, and all the words that he had spoken in the midst of the princes of Assur, and whatsoever Holofernes had spoken proudly against the house of Israel.

Da falt folket ned og tilba Gud, og ropte til Gud og sa:

Then the people fell down and worshipped God, and cried unto God. saying,

Å Herre, himmelens Gud, se deres stolthet, og ha medfølelse med vår nasjons lave stand, og se på de ansiktene som er helliget deg i dag.

O Lord God of heaven, behold their pride, and pity the low estate of our nation, and look upon the face of those that are sanctified unto thee this day.

Deretter trøstet de Akior, og prise ham stort.

Then they comforted Achior, and praised him greatly.

Og Osias tok ham ut av forsamlingen til sitt hus, og holdt et gjestebud for de eldste; og de påkalte Israels Gud hele natten for å få hjelp.

And Ozias took him out of the assembly unto his house, and made a feast to the elders; and they called on the God of Israel all that night for help.