David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'

David fled from Naioth in Ramah. He came and said to Jonathan, "What have I done? What is my guilt, and what is my sin before your father that he seeks my life?"

Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'

Jonathan said to him, "Far be it! You shall not die. Behold, my father does nothing great or small without revealing it to me. Why then would my father hide this matter from me? It's not so!"

Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'

But David swore again and said, "Your father knows well that I have found favor in your eyes, and he thinks, 'Let Jonathan not know this, lest he be grieved.' But as the LORD lives and as your soul lives, there is but a step between me and death."

Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'

Jonathan said to David, "Whatever you say, I will do for you."

David svarte Jonatan: 'I morgen er det nymånedag, og jeg pleier å sitte sammen med kongen og spise. La meg få gå og skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.'

David said to Jonathan, "Tomorrow is the new moon, and I am supposed to sit at the king’s table to eat. Let me go so that I may hide in the field until the evening of the third day."

'Om din far legger merke til at jeg er borte, så si: «David ba meg om lov til å dra hjem til Betlehem, for der er det et årlig offer for hele familien hans.»'

If your father notices my absence, then say, 'David earnestly asked my permission to run to Bethlehem, his hometown, because there is an annual sacrifice there for his whole family.'

'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'

If he says, 'Good,' it will mean peace for your servant. But if he is very angry, know that he has determined harm.

'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'

Therefore, deal kindly with your servant, for you have brought your servant into a covenant of the LORD with you. But if I am guilty, kill me yourself; why bring me to your father?

Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'

Jonathan said, "Far be it from you! If I knew for certain that my father intended to harm you, wouldn't I tell you?"

David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'

David said to Jonathan, "Who will tell me if your father answers you harshly?"

Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.

Jonathan said to David, "Come, let us go out into the field." So both of them went out into the field.

Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'

Jonathan said to David, "The LORD, the God of Israel, be my witness: I will sound out my father about this time tomorrow or the next day. If he is favorable toward you, won't I send word to you and let you know?"

'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

May the LORD punish Jonathan severely if I do not inform you and send you away in peace when my father intends to harm you. May the LORD be with you as He has been with my father.

'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'

But show me the loyalty of the LORD as long as I live, so that I may not die.

'Og kutt aldri din barmhjertighet bort fra mitt hus, ikke engang når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate!'

And do not ever withdraw your kindness from my family, even when the LORD cuts off all of David’s enemies from the face of the earth.

Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'

So Jonathan made a covenant with the house of David, saying, "May the LORD demand an accounting of David's enemies."

Jonatan fikk også David til å sverge igjen, i kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

And Jonathan had David swear again by his love for him, because he loved him as he loved himself.

Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'

Then Jonathan said to him, "Tomorrow is the new moon, and you will be missed because your seat will be empty.

'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'

The day after tomorrow, go down quickly and come to the place where you hid when this trouble began, and stay by the stone Ezel.

'Jeg skal skyte tre piler til sides, som om jeg skyter mot et mål.'

I will shoot three arrows to the side of it, as though I were aiming at a target.

'Og se, jeg skal sende gutten min for å finne pilene. Hvis jeg sier: «Se, pilene ligger nær deg, ta dem opp,» da kan du komme, for det er fred for deg, og det er ingenting galt, så sant Herren lever.'

Then I will send a boy and say, 'Go, find the arrows.' If I say to him, 'Look, the arrows are on this side of you, bring them here,' then come, because as surely as the LORD lives, there is peace for you and no harm.

'Men hvis jeg sier til gutten: «Se, pilene ligger lenger unna,» da skal du dra bort, for Herren sender deg vekk.'

But if I say to the boy, 'Look, the arrows are beyond you,' then go, because the LORD has sent you away.

'Når det gjelder det vi har talt om, du og jeg, se, Herren er mellom meg og deg for alltid.'

As for the promise we have made between the two of us, the LORD is our witness forever.

Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

So David hid himself in the field, and when the new moon came, the king sat down to eat.

Kongen satt på sin plass, ved veggen, som han pleide, og Jonatan reiste seg, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.

He sat in his customary place by the wall, with Jonathan sitting opposite him, and Abner beside Saul. But David's place was empty.

Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'

Saul said nothing that day, for he thought, 'Something must have happened to him. He’s not ceremonially clean; surely he’s unclean.'

Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'

But on the second day of the month, David's place was still empty. So Saul asked Jonathan, 'Why hasn’t the son of Jesse come to the meal either yesterday or today?'

Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

Jonathan answered Saul, 'David earnestly asked me for permission to go to Bethlehem.'

'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'

He said, ‘Please let me go, for our family is holding a sacrifice in the city, and my brother has commanded me to attend. If I have found favor in your eyes, let me go and see my brothers.’ That is why he has not come to the king’s table.

Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'

Saul’s anger flared up at Jonathan, and he said to him, 'You son of a perverse and rebellious woman! Don’t I know that you have sided with the son of Jesse to your own shame and to the shame of your mother’s nakedness?'

'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

As long as the son of Jesse lives on this earth, neither you nor your kingdom will be established. Now send someone to bring him to me, for he must die!'

Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

Jonathan responded to his father Saul and asked, 'Why should he be put to death? What has he done?'

Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

But Saul hurled his spear at Jonathan to kill him. Then Jonathan knew that his father was determined to kill David.

Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.

Jonathan got up from the table in fierce anger. He did not eat any food on the second day of the month, because he was grieved at his father’s shameful treatment of David.

Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.

In the morning, Jonathan went out to the field to meet David at the appointed time, and he took a young boy with him.

Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen utover.

He said to his boy, 'Run and find the arrows I shoot.' As the boy ran, Jonathan shot an arrow beyond him.

Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'

When the boy came to the place where Jonathan's arrow had fallen, Jonathan called out after him, 'Isn’t the arrow beyond you?'

Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg! Skynd deg! Stopp ikke!' Gutten samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.

Then he shouted, 'Hurry! Go quickly! Don’t stop!' The boy picked up the arrows and returned to his master.

Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.

The boy knew nothing about this; only Jonathan and David knew of the matter.

Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'

Jonathan handed his weapons to the boy who was with him and said, 'Go, take these back to the city.'

Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

When the boy had gone, David got up from the south side and fell facedown on the ground. He bowed three times, and then they kissed each other and wept together—David weeping the most.

Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

Jonathan said to David, 'Go in peace, for we have sworn friendship with each other in the name of the LORD, saying,